– I høst kutter statsforetaket Enova støtten til solkraft for husholdninger, mens energieffektivisering i næringsbygg står på stedet hvil. Jeg blir frustrert og oppgitt over manglende handlekraft, noe som kan få konsekvenser for å nå våre klimamål innen 2030, sier næringspolitisk direktør i Nelfo, Tore Strandskog, til Byggfakta.
Av Trond Schieldrop
Av den totale strømproduksjonen på 157 TWh i Norge, står vannkraft for 138 TWh og vindkraft for 15 TWh. Sol står foreløpig for bare 0,25 prosent av strømproduksjonen i Norge. Innen 2030 skal den økes til 8 TWH.
– Slik sett er det få lyspunkter for solenergi, men potensialet er svært stort. I 2018 var det 837 husholdninger som fikk Enova støtte til installasjon av solceller på tak, mens det i 2022 var 85 000 og i 2023 100 000. Nå kutter Enova mesteparten av støtten til husholdninger. Etter min oppfatning er det feil prioriteringer, sier Strandskog.
– Skal vi nå målet om 8 TWH innen 2030, er dette helt feil prioriteringer. Nå må Enova snart følge med i timen!
Kraftbalanse
– Skal vi få en god kraftbalanse i Norge må vi klare 8TWH sol i tillegg til produksjon på andre områder som vind på land, havvind, modernisering av eksisterende vannkraftverk og energieffektivisering. Med et forventet kraftunderskudd i 2027-28 (ifølge Statnet), spiller ikke Enova på lag når de unnlater å prioritere nasjonale og viktige samfunnsøkonomiske oppgaver. Det er et paradoks når statsforetaket ynder å fremstille seg som regjeringens viktigste energi- og klimaverktøy. De evner ikke å ta tak i den nødvendige dugnaden som må til for å komme i mål, mener Strandskog.
Langt dyrere for sluttbruker
På spørsmål hvilke konsekvenser dette kan medføre, sier Strandskog:
– Det vil ikke hindre oss å nå 8TWH, men det bli langt dyrere for forbrukerne. Med økte renter, høye matvarepriser, uforutsigbare strømpriser og et boligmarked i fritt fall, biter nå renteøkningene kraftig i mange menneskers privatøkonomi. Da er ikke investeringslysten i lokal energiproduksjon like stor ut fra dagens økonomiske situasjon. Med ytterligere renteøkninger vil situasjonen forverre seg. Da sitter ikke og pengene like løst i å investere i smarte energiløsninger.
Nedgang i solcelleinstallasjon
Solcellespesialisten har registrert 60-70 prosent nedgang i installasjon av solceller i private boliger sammenliknet med i fjor.
– Det er en dramatisk utvikling og en god illustrasjon på markedsutviklingen. Når det er sagt, vil vi få et løft på sol i nærings- og offentlige bygg. Samtidig vil diskusjonen om bakkebaserte solparker øke, og kan skape utfordringer med hensyn til arealbruk. Her kan vi lett havne i samme diskusjon som med vindkraft på land.
Viktig supplement
– Hvilke konsekvenser vil dette få for installatører som har satset stort på montering av solceller til privatboligmarkedet?
– Flere har hatt, og har, store forventninger til dette markedet. For mange har det vært et viktig supplement og gitt flere oppdrag i et boligmarkedet som har stagnert kraftig. Medlemmer som utelukkende har satset på solceller vil nok merke et tøffere marked, men for det store flertall av medlemsbedrifter vil det få mindre konsekvenser, mener Strandskog.
Tatt beslutningen på egen hånd
Enova er regjeringens forlengede arm med hensyn til energisubsidier.
– Verken regjeringen eller Stortinget har gitt signaler om å skru igjen pengesekken. Enova har tatt beslutningen på egen hånd. Regjeringen annonserer en solstrategi som vil komme våren 2024 med konkrete tiltak for å realisere de 8TWH’ene, som både regjeringen og Stortinget har bestemt. Enova har fattet beslutningen ut fra resonnementet om at teknologien er blitt moden, og trenger derfor ikke mer støtte, sier Strandskog.
Politisk spill?
Regjeringen mener vindkraft on- og offshore er det saliggjørende for å dekke energibehovet. Offshore vindkraftparker vil ikke bli idriftsatt før vi bikker 2030 tallet, og det er et optimistisk ansalg. Aktører som Equinor har trukket seg ut fra satsingen. Er dette et drømmeslott som vanskelig lar seg realisere?
– Jeg vil ikke kalle det for et drømmeslott, men satsingen er blitt et politisk spill. I det øyeblikket regjeringen bestemte seg for at det ikke skulle være hybrid kabel for eksport av strøm, har mange investorer trolig tenkt at lønnsomheten i prosjektene vil gå betydelig ned hvis de ikke kan eksportere men kun produsere strøm for det nasjonale markedet. Når lønnsomheten går ned i prosjektene på grunn av manglede eksportmuligheter, vil investeringsrealismen bli deretter. Dette er naturlige konsekvenser av politiske beslutninger og misforstått energinasjonalisme, mener Strandskog.
Sterke og delte meninger
– Elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya er en beslutning som folk i Finnmark og reinsamene har liten forståelse for. Her er det tydeligvis sterke og delte meninger. Dette vil bety at store deler av energien som produseres i Finnmark vil bli brukt på elektrifisering av Melkøya. Denne energien må kompenseres gjennom annen produksjon og økt overføringskapasitet, og det er krevende. Her kan vindkraft på land selvsagt bli et viktig alternativ, men som vil møte på store lokale protester, sier Strandskog.
Energieffektivisering i næringsbygg
– Her skal regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet komme med en plan. Jeg vil ikke komme med en dom før jeg ser hva de foreslår i handlingsplanen. Men det er klare forventninger om støttetiltak til energieffektivisering i næringsbygg, men også blant folk flest. I tillegg til sol, er dette et stort potensial som er konfliktfritt og lett å iverksette. I næringsbygg forsvinner over 50 prosent av energien ut i det blå. Energikommisjonen understøtter disse energieffektiviseringstiltakene og mener det er mulig å realisere potensialet på 20 TWH innen 2030. De viktigste og kanskje mest potente tiltakene for å få til en kraftbalanse og få ned klimautslippene, er områder hvor elektrobransjen har dyp fagkompetanser. Vi sitter på de gode løsningene for å realisere klimatiltakene. Da forventer vi at politikerne følger opp med gode rammebetingelser, sier Strandskog til slutt.
