Nye EU-regler gjør at mange aktører i byggenæringen de neste årene må i gang med et nødvendig endringsarbeid når det gjelder digitalisering. Norske eksperter som har deltatt i utarbeidelsen av det nye lovverket mener BAE-næringen i Norge er godt rustet for endringene som kommer.
Nye EU-regler gjør at mange aktører i byggenæringen de neste årene må i gang med et nødvendig endringsarbeid når det gjelder digitalisering. Norske eksperter som har deltatt i utarbeidelsen av det nye lovverket mener BAE-næringen i Norge er godt rustet for endringene som kommer.
Før sommeren ble økodesignforordningen vedtatt i EU og den reviderte byggevareforordningen er rett rundt hjørnet. Dette betyr i praksis at digitale produktpass, som er et av tiltakene som fremheves i den nye lovgivningen, blir innført i Norge. Flere norske eksperter har hatt ledende rolle i arbeidet som har bidratt frem mot vedtaket forordningen, spesielt med standardiseringsarbeidet, men flere også på andre måter. Flere vil også være involvert i den praktiske planleggingen og implementeringen av det nye lovverket.
Representanter fra bedrifter, akademia, offentlige myndigheter og organisasjoner har alle bidratt i ulike roller. Enten det er gjennom standardiseringsarbeidet, eller i den operative planleggingen av hvordan innføringen av digitale produktpass skal gjennomføres i praksis.
Tar ledelse i Europa
– Her er Norge virkelig på banen og har valgt å ta ledelsen i europeisk standardisering på dette feltet. Vi har representanter fra flere ulike sektorer som sitter som eksperter i arbeidet som foregår i Europa og i Norge, sier Emanuela Rokke, markedsleder Samferdsel, logistikk og digitalisering i Standard Norge.
Ifølge Knut Mathisen, ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norge, er den gode norske representasjonen i arbeidet noe vi kan bygge videre på. Han leder også den nasjonale ekspertkomiteen som følger og bidrar i arbeidet i CEN (det må bli forklart hva CEN er) rundt digitale produktpass.
– At vi er på plass i disse foraene betyr at norske interesser blir hørt, og at vi har mulighet til å påvirke prosessene i den retningen vi mener er hensiktsmessig sett fra et nasjonalt ståsted, sier Mathisen.
Digitale produktpass bidrar til sirkulærøkonomien
Innføringen av digitale produktpass vil bety at fremtidige IT-plattformer, databaser og systemer vil ha et felles sted for å finne relevante produkter, sammenligne deres egenskaper, og velge mer bærekraftige produkter og løsninger. For byggenæringen vil digitale produktpass for eksempel kunne muliggjøre nye forretningsmodeller innen rapportering av klimafotavtrykk, bidra til større grad av sirkulærøkonomi, gi bedre dokumentasjon av farlige stoffer, øke andelen av grønne innkjøp og bidra til mer ombruk.
– Det er flott å se at flere får øynene opp for digitale produktpass. Både det faktum at det er en jobb som må gjøres av alle som ønsker å selge byggevarer i det norske markedet, men også potensialet som ligger i at man får på plass standardisert, transparent, og maskinlesbar byggevareinformasjon for hele verdikjeden i EU og Norge, sier administrerende direktør Lars Chr. Fredenlund i Cobuilder. Han jobber for øyeblikket med et prosjekt for EU-kommisjonen hvor formålet er å kartlegge hvordan byggevaredata kan organiseres på europeisk nivå med innføringen av den reviderte byggevareforordningen og digitale produktpass.
– Kunnskapsnivået i Norge om digitale produktpass er på vei opp, men det er samtidig behov for mer kunnskap. Vi har derfor valgt å løfte dette frem med en egen debatt under Arendalsuka, sier Sofie Ivara Nicolaissen, markedsleder Byggteknikk og kontrakter i Standard Norge.
Debatten finner sted på Clarion Hotel Tyholmen, tirsdag kl. 15.00.
