Matias Faldbakkens vinnerforslag beskrives som en torgskulptur, som blir stående på bygulvet som et monument. Skulpturen vil bli et samlingspunkt for besøkende og danne et nytt byrom, en stor og åpen plass med rom for seremonier og minnehandlinger. Ifølge kunstneren vil plassen preges av åpenhet, alvor, klarhet og ro og være et sted hvor man kan trekke seg tilbake og være alene med minnene. Den åpne plassen vil utgjøre et pusterom på vei inn og ut av 22. juli-senteret.

Et viktig symbol
I mai 2022 fikk KORO i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), nå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), å gjennomføre en konkurranse med sikte på å etablere et nytt nasjonalt minnested i regjeringskvartalet.
Konkurransen ble lyst ut høsten 2023, og tiltrakk seg 220 søkere. Ti kunstnere, arkitekter og grupper ble valgt ut og leverte sine skisseforslag i juni 2024. Tre deltakere gikk videre til siste fase og leverte ferdige forslag til juryen i januar 2025.
Tirsdag 8. april ble kunstner Matias Faldbakken offentliggjort som vinner under et åpent arrangement på Kunstnernes Hus. Juryen, Faldbakken selv, Gaute Børstad Skjervø, leder av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Lisbeth Kristine Røyneland, leder av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22. juli, og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung var tilstede og holdt taler.
– Jeg er glad for at juryen i dag har utpekt en verdig vinner til å utforme det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet. Minnestedet blir et sted for å minnes de som ble drept i terrorangrepet, den lidelsen som ble påført de etterlatte, de overlevende og alle som ble berørt. Det blir et viktig symbol på at demokratiet vårt besto selv den mest alvorlige trusselen, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Demokratisk motstandskraft
En bredt sammensatt jury, under ledelse av Marianne Borgen, har foretatt grundige vurderinger av alle forslagene, stått for den trinnvises utvelgelsen underveis og til slutt valgt en endelig vinner.
Ifølge juryen kommer Matias Faldbakkens En opprettholdelse med en sterk fortelling om dannelsen av våre verdier – nåværende, historiske og fremtidige, og de strukturene vi bygger for å ivareta, bære og forhandle disse verdiene.
– En opprettholdelse er et sterkt og modig svar på 22. juli, og gir en fysisk manifestasjon av demokratiets sårbarhet og styrke. Riggen og mosaikken gir til sammen sterke referanser til de to terroråstedene; regjeringskvartalet og Utøya, sier juryleder Marianne Borgen
Juryen mener at En opprettholdelse vil vekke engasjement, interesse og undring, og åpne opp for en offentlig samtale.
«Det er umiddelbart og kraftfullt og kan forstås som en påminnelse om den evige innsatsen som kreves og ansvaret vi har for å ta vare på demokratiet og opprettholde demokratisk motstandskraft. En av terrorens funksjoner er å skape frykt, som også innskrenker ytringsrommet og meningsbrytning. Faldbakkens forslag åpner i stedet for en offentlig samtale, og står klart til å adressere minnearbeidet som en vanskelig og friksjonsfylt prosess». (Fra juryens begrunnelse)
Les hele juryens begrunnelse her

Monumentalt og omsorgsfullt
En opprettholdelse baserer seg på å gjenoppføre den store flytterammen i stål som ble bygget for å skjære ned og flytte Pablo Picasso-verket ‘Fiskerne’ fra den revne Y-blokka over til den nye A-blokka. I Faldbakkens versjon fylles flytterammen med en monumental mosaikk i stein. Motivet i mosaikken er hentet fra Utøya og Tyrifjorden, en tegning av en liten vadefugl og noen strå og kvister som speiler seg i vannet. Den andre siden av riggen vil vise mønsteret i avstivningsrammen og bli et skulpturelt, geometrisk maleri i dyp blå, dyp grønn og kraftig rød. Fargesettingen fremhever den særegne strukturen som holder mosaikken (og holdt ‘Fiskerne’) oppe. Flytteramme og mosaikk vil fungere som en bro mellom regjeringskvartalet og Utøya, det to åstedene for terroren 22. juli 2011.
Forslaget åpner for deltagelse og eierskap ved at de siste delene av mosaikken vil legges på Johan Nygaardsvolds plass. Her vil etterlatte, overlevende, og også nye generasjoner inviteres til å delta i å legge mosaikken.
Faldbakken ser det som en stor ære og ikke minst et stort ansvar at juryen valgte En opprettholdelse. I tiden fremover skal Faldbakken jobbe tett med etterlatte og andre berørte av terrorangrepene for å ferdigstille minnestedet.

Stor og insisterende
– For meg har motivasjonen vært å lage et kunstverk til de som ble drept den dagen. Kunstverket skal være et verdig og kraftig minne etter de døde. Samtidig vil verket romme mye konfliktfull nasjonal historie. Riggen skal oppleves som stor og insisterende, og den enorme vekten må svare til vekten denne hendelsen har hatt i Norge. Mosaikken skal på sin side være intim og varm, og virke skjermende overfor minnestedet. Den tunge, strukturelle riggen kompletteres av et stort stykke håndverk, med taktile kvaliteter og et motiv som peker mot det unnselige, det skjøre og det umistelige, forteller Faldbakken.
Han forklarer at skulpturen på samme tid er et historisk dokument, en readymade, en stor håndverksmessig investering, og også et slags maleri. I tillegg er den et nytt arkitektonisk element i regjeringskvartalet.
– Mest av alt er den et objekt som rommer følelsen av rystelse, tap og savn. Både voldsom fortvilelse, men også stillhet, omsorg og livskraft, sier kunstneren.