I forbindelse med den nye Svalbardmeldingen ble det offentlig kjent at Store Norske og Statsbygg jobber med hver sin konseptvalgsutredning for sin boligmasse i Longyearbyen. Til sammen har de statseide boligforvalterne godt over halvparten av Longyearbyens 1309 boliger.
Magnus Halleråker, sektordirektør samfunn i Statsbygg, uttalte på Svalbarddagen at «vi skal ikke ha så mye følelser knytta til byggene som sådan, vi er ute etter å skape et godt samfunn på Svalbard». Han forbereder befolkningen på at Longyearbyen vil se veldig annerledes ut om 10-15 år. Og Statsbygg går relativt høyt på banen i Svalbardposten med å antyde at de ikoniske Spisshusene må vike plassen for nye og kostnadseffektive bygg. Samtidig ser Store Norske sammen med Fagskolen i Agder på muligheter for å bygge nye spisshus som er like i formen, men med moderne funksjon og teknologi. Mange av byggene i Longyearbyen har, ifølge de to store aktørene, nådd slutten av sin levetid.
LPO arkitekter har hatt kontor på Svalbard siden 2011 og samarbeider med mange ulike aktører gjennom et stort spekter av oppdrag.
– Vi ser at fokuset på energiforsyning og enøk er sterkt i prosjektene nå. Det er naturlig og positivt. Longyearbyen står i en krevende energiomstilling og det varsles mye høyere energipriser framover, sier Ingvild Sæbu Vatn, hun er en av LPOs fire arkitekter som er ansatt på Svalbardkontoret.
Flere prosjekter og beregninger går i retning av at eksisterende bebyggelse må erstattes med ny for å komme ned til akseptabelt energiforbruk innenfor et fornuftig kostnadsnivå, men om målet er en bærekraftig utvikling av Longyearbyen, er det flere aspekter enn energiforbruk og kostnader som må vurderes.
4. juni arrangerte LPO arkitekter til en uformell meningsutveksling om framtidig byutvikling av Longyearbyen. Arrangementet het «Spisshusformuleringer og bærekraftbar» og var en del av Bærekraftsuka i Longyearbyen 3-14 juni, som LPO er med å arrangere sammen med Longyearbyen Lokalstyre og Svalbard Miljøvernfond.
Det kom over 30 personer som satte seg rundt i våre kontorlokaler på Lompensenteret, og rundt bordet midt i rommet satt Bodil Paulsen som er kulturminnerådgiver hos Sysselmesteren, Live Kristin Lindseth og Magnus Halleraker fra Statsbygg, samfunnsforsker Dina Brode-Roger, plansjef i Lokalstyre Aina Iden Tveit og Lilli Wickström og Ingvild Sæbu Vatn fra LPO.
Statsbygg fortalte hva en konseptvalgsutredning (KVU) er, hvorfor de lager en sånn for boligene i Longyearbyen og hvordan de går fram. Lokalstyre er i ferd med å rullere arealplanen for Longyearbyen, og har behov for å tette mange kunnskapshull for å kunne peile ut en strategi for byutviklingen framover.
Spørsmål som ble diskutert var: Er det greit å ha følelser for bygg?
– Klimautvalget 2050 sa «UFF». De tre bokstavene står for Unngå, Flytte og Forbedre. Samtidig sier de statlige boligforvalterne at byggene har levd ut sin forventede levetid. Hva betyr det? Har de et for stort vedlikeholdsetterslep?
– Longyeardalen har krevende byggegrunn – kanskje særlig i det varmere, våtere, villere klimaet som ligger foran oss. Er byen på flyttefot fra Longyeardalen til Adventdalen?
– Dersom målet er å fortette i byen, hva med våre naboer reinsdyra og gåsa? Kan vi verne om viktige naturområder i byen på samme måte som vi verner om viktige kulturminner?
– Hvordan kan man ta vare og bygge videre på stedsidentitet i et lite samfunn med så stort gjennomtrekk? Hvordan kan multikulturelle Longyearbyen utvikles på en sosialt bærekraftig måte?
Dette er spesielt viktige spørsmål i disse tider med de store forendringene som foregår når kulldriften skal legges ned, energiforsyningen skiftes, klimaet forandres, turismen øker, regler og restriksjoner innføres og lokaldemokratiet begrenses.
«Spisshusformuleringer og bærekraftbar» var et vellykket event med gode tilbakemeldinger fra alle kanter.
.– Det var ikke et mål å bli enige, men å få bedre forståelse for prosessene som pågår og koblingen mellom dem, sier Sæbu Vatn, og legger til at det ble tydelig at problemstillingen er kompleks og mangefasettert der det ikke finnes ett svar.
– Vi må samarbeide, skaffe mangesidig og framtidsfokusert kunnskap, forstå hverandre og de forskjellige verdiene vi skal forvalte. Kanskje kan man håpe at denne samtale var et lite skritt mot et åpnere samarbeid om byutvikling i Longyearbyen, avslutter hun spørrende.
LPO arkitekter har fått støtte fra Svalbard Miljøvernfond til å gjennomføre en kulturhistorisk stedsanalyse for Longyearbyen i samarbeid med Lokalstyre, Sysselmesteren, Svalbard Museum og Visit Svalbard. Formålet med analysen er å gi et kunnskapsunderlag til forvaltning, planlegging, utredning og utvikling av Longyearbyen, der kulturminnenes muligheter som verdiskapende ressurser og bidrag til en bærekraftig utvikling blir vektlagt.
Analysen skal gjennomføres som en medvirkningsrettet og åpen prosess med muligheter for spørrende, kritiske og kreative tanker. Dette sikrer bred forankring som gir arbeidet legitimitet og gjennomslagskraft. Et kunnskapsunderlag med fokus på historiske verdier og kvaliteter og hvordan disse kan forvaltes og utvikles, bør på plass raskt for å kunne benyttes inn i de større prosessene som pågår.
(KILDE: LPO)
