Dieseleksos kan være helseskadelig, og kan over tid føre til lungekreft og andre luftveissykdommer. Nå innføres ny grenseverdi for dieseleksos i arbeidsatmosfæren i Norge.
21. februar 2023 trådte ny grenseverdi for dieseleksos i arbeidsatmosfæren i kraft i Norge. Grenseverdien er på 0,05 mg/m3 og har anmerkningene K (Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende) og G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet).
Utsatte bransjer
Dieseleksos er en aktuell problemstilling i alle bransjer hvor det brukes kjøretøy, maskiner og utstyr med dieselmotorer. Dette kan være i anleggsvirksomhet, bergverksdrift, transport, jordbruk og skogbruk, industri og sjøfart. Eksponerte yrkesgrupper kan være mekanikere, lastebil- og trailersjåfører, brannfolk, bygningsarbeidere, veiarbeidere, truckførere, de som jobber med kompressorer og generatorer, arbeidere som jobber med lasting og lossing av skip og fly og ansatte i olje- og gassindustri.
Helsefare
Innånding av dieseleksos han være helseskadelig, og langvarig eksponering kan føre til lungekreft og andre kroniske sykdommer i luftveiene. Akutt eksponering kan gi irritasjon av øyne, nese, svelg og lunger.
Hva må virksomhetene gjøre?
Alle virksomheter som har arbeidstakere som kan eksponeres for dieseleksos må risikovurdere i hvilken grad eksponeringen kan medføre helseskade. For å få oversikt over eksponeringsnivåene på arbeidsplassene vil det i mange tilfeller være nødvendig å gjennomføre målinger. Målinger vil kunne avdekke i hvilke situasjoner og under hvilke betingelser dieseleksos kan utgjøre en risiko, og vil være nødvendig for å kunne innføre treffsikre tiltak for å redusere eksponeringen. Eksponering for dieseleksos skal unngås eller reduseres til et lavest mulig nivå, skriver Arbeidstilsynet i en pressemelding.
Ny grenseverdi
Innføring av grenseverdien for dieseleksos var et ledd i implementering av EU-direktivet 2019/130/EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innta denne i vårt regelverk. 21.februar 2023 trådte derfor ny grenseverdi for dieseleksos på 0,05 mg/m3 i kraft i Norge (målt som elementært karbon, EC). Partikkelfraksjonen av dieseleksos består av en varierende andel EC, og bestemmelse av EC i luft anvendes internasjonalt som en eksponeringsmarkør for dieselavgasser.
For gruve- og bergverksdrift og tunellarbeid skal grenseverdien gjelde først fra 21. februar 2026.
Fakta om dieseleksos:
Dieseleksos dannes i forbrenningsmotorer med diesel som drivstoff, og forekommer overalt hvor slike motorer finnes. Dieseleksos anses som en versting innen trafikkforurensing.
Dieseleksos er en kompleks blanding av gasser, damp, aerosoler og partikler som oppstår ved forbrenning av diesel. Sammensetningen av dieseleksosen avhenger av flere faktorer, som motoren, brenselet og forholdene ellers.
Eksosen inneholder relativt mye sot (mye mer enn i bensineksos) og flere kreftfremkallende stoffer. Eksempler på kjemisk forbindelser i dieseleksos er karbonmonoksid, nitrogenoksider, benzen, formaldehyd, maursyre, metanol, hydrokarboner, PAH, metan, hydrogencyanid og svoveldioksid.