I 2019 lurte den unge telekommunikasjonsmontøren Martin Magnussen fra Lørenskog på hvilke muligheter det var for videreutdanning. Den åpenbare veien videre var påbygging og ingeniørstudier. Ved en tilfeldighet traff foreldrene hans en lærer fra Fagskolen Oslo som ga et tips om en alternativ utdanningsvei.
Av Ingolf Sundfør
– Martin var nok bestemt på å gå yrkesfag etter ungdomsskolen. Han ville gjøre noe praktisk, sier mamma Frida Irene Magnussen. – Vi hadde håpet på studiespesialisering for at han deretter kunne gå videre på høyskole, sier Frida.
ønsket å få kompetanse til å få en annen jobb
Martin hadde ett år på Elektro på Jessheim vgs. Deretter data og elektronikk vg2 på Strømmen vgs med utplassering hos Bravida Sikkerhet. Der gikk han rett inn som lærling, tok fagbrev og ble i Bravida Sikkerhet i halvannet år før han begynte å snuse på videre utdanning.
– Jeg hadde lyst til å gå ingeniør på en høyskole, noe innen elektronikk, sier Martin. – Jeg ønsket å få kompetanse til å få en annen jobb. Serviceelektriker er interessant, men jobben ble litt ensformig. Opp og ned i stiger i kulde og varme. Da var det å komme seg videre enten internt eller eksternt. Jeg ville utvikle meg, gjerne med støtte i fagbrevet, men ingen av de kjente studietilbudene åpnet egentlig for det.
– Hvilken type videreutdanning var en kjent mulighet?
Jeg var ganske interessert i en høgskoleutdanning til dataingeniør. Jeg begynte på påbygging ingeniør kveldstid for å få studiekompetanse. Men påbygging viste seg å være ganske vanskelig, særlig matten, sukker Martin.
– Men så fikk jeg høre at 1-årige og 2-årige fagskoleutdanninger var et godt alternativ for oss med fagbrev. Jeg visste ikke om fagskolen og har alltid tenkt at neste steg er høyskole, sier Martin.
– Jeg dro umiddelbart innom Fagskolen Oslo og snakket med lærere og studenter, sier Martin. Jeg traff studenter på BIM, altså Bygnings Informasjons Modellering som drev på med gruppearbeid. Studentene fortalte at dette funka veldig godt for dem og at BIM-utdanninga var en temmelig praktisk utdanning. Dette var folk med mer eller mindre samme bakgrunn som meg, samme alder, som hadde jobba ute i felten. Så jeg ble overbevist, søkte ettårige BIM-tekniker ved Fagskolen Oslo våren 2020 og kom inn høsten samme år.
– Man kan ikke gjøre noe feil ved å gå ett år på en skole som ikke koster noen ting, bare tid, sier pappa Arne Magnussen. Jeg har selv jobba med BIM-folk som har hatt gode jobber. Men jeg tenkte aldri over at de faktisk var utdannet ved fagskole.
– Fortell om studieløpet på fagskole. Hvordan passet fagbrevet ditt til å studere BIM?
– Prosjektarbeidet er kanskje det jeg vil trekke fram først, sier Martin. Vi hadde fire prosjekter og et eksamensprosjekt i løpet av året. Prosjektene var revolusjonerende i seg selv. Samarbeidet, det praktiske fokuset, arbeidet rundt modeller av reelle bygg og tekniske anlegg. Det ble faktisk greit å skrive rapporter fordi det var så meningsfullt. Veldig god og konkret undervisning mellom prosjektene.
– Det artige med BIM-studiet ved Fagskolen Oslo er at det likner veldig på den jobben jeg gjør i dag. Å skrive rapporter, ta masse skjermbilder av hva jeg gjør, følge tidsfrister, jobbe prosjektbasert, der man virkelig blir pusha til å lære, å finne kreative løsninger.
– Hva satt du igjen med etter et år på fagskolen?
– En ting er å lære hvordan jeg skulle modellere med forskjellige programmer. Det som overrasket meg var hvor viktig det er med informasjon i de digitale modellene, og at god visualisering gir stor merverdi. Hvordan utforme tegninger, tegningsteori, standarder. I det hele tatt: Digitalisering. Fagbrevet hjalp meg til å ha et praktisk syn på det vi lærte på skolen. Jeg hadde gjort det samme i praksis, så jeg hadde en grei forståelse for hvordan ting må gjøres i virkeligheten. I dag ringer jeg folk fra den gamle BIM-klassen når jeg har faglige spørsmål. Man møter hverandre fort ut på feltet, Det er en liten BIM-verden, sier Martin.
– Jeg fikk praksisplass to uker i Stanley Security (nå en del av Securitas). Fikk deltidsjobb som startet uka etter utplasseringsperioden. Fikk altså jobb under studietida og heltids stilling i samme firma rett etter skoleslutt. Eksamensprosjektet mitt om 3D-kameravisning sirkulerer enda rundt på jobben, sier Martin fornøyd.
– Hva tenker du i ettertid om valget du tok?
– Jeg gjorde et veldig godt valg med å velge fagskole. Fornøyd med å ikke gå 3. året på høyskole nå. Hadde kanskje endt opp i den gamle jobben med et studielån ekstra.
– Hvilket råd vil du gi til andre med fagbrev og et ønske om nye utfordringer?
– Søk etter fagskole på nettet og finn en linje som virker interessant. Stikk innom skolen, still spørsmål, tør å prøv. Motivasjon er viktig. Vær motivert for endring. Et år går utrolig fort, og følger du med er du nærmest garantert jobb. Jeg liker å jobbe med temaer innen fagbrevet mitt med og kan snakke med gutta og jentene på gulvet på deres språk. Jeg har fått utrolig bruk for både fagbrevet og BIM-utdanninga.
– Det er ganske morsomt at en kar som begynte på høgskolen samtidig som jeg begynte på fagskolen enda går på skole uten en sikker utsikt til jobb, mens jeg fikk jobb i studietida og har nå jobbet nesten to år, humrer Martin og avslutter med følgende anbefaling: – Har du fagbrev i et eller annet elektrofag, byggfag eller utenomhusfag, begynn på en fagskole, gjerne som meg BIM-tekniker på Fagskolen Oslo. Du vil ikke angre.
FAKTA:
Fagskolen Oslo har ettårig videreutdanning innen BIM, kun på heltid. Samt toårig utdanning heltid og deltid innen blant annet bygg og elkraft.
BIM står for Bygnings Informasjons Modellering: 3D-modellering med informasjon knytet til elementene og prosjektering med digitale metoder av hus, utenomhus og tekniske installasjoner.
https://fagskolen-oslo.no/studier
Samordna opptak: https://www.samordnaopptak.no/info/tidsfrister-fag/
NHOs kompetansebarometer: https://www.nho.no/arrangementer/velkommen-til-nhos-kompetansebarometer-2022/
