Påhengsvegger har blitt stadig mer vanlig, men kunnskapen har vært lite tilgjengelig. Byggforskserien har nå publisert fire nye anvisninger om temaet. Påhengsfasader brukes mye, særlig på store bygg. Men den informasjonen som finnes om påhengsvegger er lite tilgjengelig, og det er vanskelig å finne den informasjonen man har behov for.
Mange systemleverandører er utenlandske, med løsninger basert på byggemetoder fra andre land med et annet klima. SINTEF har mange skadeoppdrag knyttet til påhengsvegger som blant annet skyldes feil i prosjektering og utførelse.
– Vi har sett et behov for kunnskap og gode råd om påhengsvegger i Byggforskserien. Anvisningene er blant annet rettet mot prosjekterende, entreprenører og byggherrer. Vi har utarbeidet eksempelløsninger som er tilpasset norsk klima og byggeskikk, forteller fagredaktør Luise Schlunk i SINTEF.
Hva er en påhengsvegg?
En påhengsvegg, også kalt curtain wall, er en komplett yttervegg som består av isolerruter, isolerte paneler og eventuelle åpningsvinduer og dører som er satt inn i et profilsystem. Påhengsveggen oppfyller funksjonskravene til en yttervegg, som varmeisolering, tetthet mot vind og nedbør, og dagslysinnfall. Påhengsveggene monteres på utsiden av bygningens bæresystem som en kontinuerlig «gardin» over flere etasjer.
Anvisningene omtaler to typer påhengsvegger: påhengsfasader med post-losholtkonstruksjon (videre kalt påhengsfasader) og elementfasader. En påhengsfasade er bygd opp av vertikal- og horisontalprofiler som monteres på byggeplass. En elementfasade er satt sammen av prefabrikkerte elementer. Elementene er som regel etasjehøye, men kan også være større.
Anvisningene beskriver også fordeler og ulemper ved de ulike typene.
Konstruksjoner og komponenter
Byggforskserien 523.281 gir oversikt over ulike konstruksjoner og komponenter som inngår i påhengsveggen.
Ved valg av påhengsvegger bør man ha oversikt over de ulike systemene, og man bør kjenne til handlingsrommet og konsekvenser av valg. Det er viktig for prosjekterende og utførende, men også for byggherre.
Anvisningen beskriver:
- oppbygning av profilsystemet og montering
- materialer
- statisk system
- komponenter som inngår i påhengsveggen, som isolerte paneler, åpningsvinduer, dører og hjørner
Tilslutningsdetaljer
Byggforskserien 523.283 viser tilslutninger av påhengsvegger mot andre konstruksjoner. Anvisningen gir eksempler på tilslutninger til:
- terreng og utforming av sokkel
- øverste etasjeskiller og utforming av parapet
- etasjeskiller
Anvisningen beskriver også drenerings- og tetteprinsipper som gir god fuktsikring. For å sikre riktig tetning mot tilsluttende konstruksjoner, må prosjekterende avklare med fasadeentreprenøren hvordan drensvannet ledes ut i bunnen av påhengsveggen.
Planlegging og prosjektering
Byggforskserien 523.282 beskriver flere hensyn man må ta før detaljprosjektering av påhengsvegger. Anvisningen gir en oversikt over relevante krav, og beskriver blant annet:
- overordnede hensyn
- konstruksjonssikkerhet og dimensjonering
- utforming av fasaden med hensyn til energieffektivitet
- fuktsikring
- ivaretakelse av lyd- og brannkrav
Det er viktig å klargjøre grensesnittene mellom de ulike aktørene.
U-verdi (Ucw-verdi) – beregningsmetoder og dokumentasjon
Byggforskserien 471.490 beskriver beregningsmetoder for U-verdi (Ucw-verdi) og dokumentasjon av U-verdi i henhold til byggteknisk forskrift (TEK17). I tillegg beskriver anvisningen hvordan man kan estimere Ucw-verdi i tidligfase.
U-verdien for en yttervegg beregnes vanligvis i henhold til NS-EN ISO 6946. Kuldebroen i overgangen mellom vindu og vegg inkluderes da ikke i U-verdien til ytterveggen, men den blir tatt med i beregning av normalisert kuldebroverdi.
Ucw-verdien til en påhengsvegg beregnes i henhold til NS-EN ISO 12631. Metoden innebærer at varmetap både gjennom isolerte paneler, isolerruter, profiler og interne kuldebroer (for eksempel mellom profil og panel) regnes inn i en samlet Ucw.
