Hvordan bygge, drifte og vedlikeholde veier uten at det får negativ påvirkning på vannmiljø i nærliggende områder?
De nordiske landene deler felles utfordringer, og dette viktige spørsmålet var utgangspunktet for den første nordiske konferansen om Veg og vannforurensning som nylig ble arrangert i Drammen.
Stor interesse fra mange ulike aktører
Statens vegvesen og svenske Trafikverket arrangerte konferansen som samlet nordisk fagekspertise innen vannfaget til faglige diskusjoner og utveksling av erfaringer fra ulike forsknings- og utbyggingsprosjekter.
– Konferansen var et viktig forum for å diskutere og finne løsninger for å minimere forurensningen fra veianlegg, forteller sjefsingeniørene Lene S. Heier og Lene Jacobsen fra Statens vegvesen.
– Vi er glade for at konferansen vakte så stor interesse, vi hadde nærmere 200 deltakere både fysisk og digitalt fra en bredde av aktører fra stat (Statsforvalter, Kystverket, Statens vegvesen, Miljødirektoratet m.fl.), kommuner, fylkeskommuner, rådgiverfirma, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, samt entreprenører. Deltakerne kom hovedsakelig fra Norge og Sverige, men Danmark og Island var også representert. Fellesnevneren for deltakerne er at de jobber med ulike tilnærminger til vann og bærekraft, sier de.
Målrettet innsats
– Vann er en svært viktig naturressurs. Å beskytte vannforekomster mot forurensning krever målrettet innsats. Ved å rette oppmerksomheten på problematikken rundt vannforurensning fra vei, kan konferansen bidra til økt kunnskap hos beslutningstakere og fagfolk, sier Heier og Jacobsen.
De tilføyer:
– FNs bærekraftsmål er en viktig rettesnor også i vannarbeidet, og det er særlig mål 6 og 14 som er relevante for å forhindre og redusere forurensning og beskytte vannforekomster, og godt samarbeid for å nå målene (mål 17) er essensielt.
Veianlegg kan ha negativ påvirkning
– Veianlegg kan påvirke vannkvaliteten både under bygging og etter at veien er tatt i bruk. Det er viktig at vi jobber målrettet for å minimere den negative innvirkningen på vann, fastslår Heier og Jacobsen.
De forklarer at under anleggsarbeid kan avrenning føre til at eksempelvis partikler fra tunneldriving og nitrogen fra uomsatt sprengstoff fra anleggsområdet slippes ut i nærliggende vann. Også andre forurensninger fra anleggsarbeidet og maskinparken kan påvirke overflatevann, grunnvann og jord. Når veien er i bruk, kan miljøgifter fra veistøv, salt, bildekk, asfalt, bremser med mer påvirke kvaliteten på vannforekomster nær vei.
– Vi har mange felles utfordringer i de nordiske landene, og vi har allerede et pågående og godt samarbeid gjennom NordFoU som er et forskningssamarbeid mellom de nordiske vei- og trafikkmyndighetene hvor formålet er å optimalisere ressursbruken og skape synergieffekter innenfor områder der landene deler lignende utfordringer og dermed har et felles kunnskapsbehov, sier de.
Høydepunkter fra de faglige presentasjonene under konferansen
Presentasjonene under konferansen handlet om utslipp fra vei til vann og var delt inn i tre sesjoner:
- Forurensning i byggefase
- Forurensning i driftsfase
- Mikroplast og miljøgifter
Professor Jes Vollertsen fra Aalborg universitet holdt et inspirerende innlegg om miljøfarlige stoffer i veivann og ulike måter å tilbakeholde disse på i renseløsninger, med eksempler fra Danmark.
Vollertsen er kjent for sine bidrag til forskning innen effekten av miljøgifter og mikroplast på miljøet og hvordan disse kan påvirke vannforekomster. Han har bidratt til mer kunnskap om effektiv håndtering av avløpsvann og overvann for å fjerne forurensinger slik at de ikke får negativ påvirkning på vannmiljø.
Også i Sverige er håndtering av anleggsvann en stort og viktig del innad i prosjektet E4 Förbifart Stockholm. Anna Nordquist fra Trafikverket holdt et engasjerende, digitalt innlegg om dette omfattende prosjektet som skal knytte sammen Stockholm i et 18 kilometer langt tunnelsystem, og forklarte hvordan det i Sverige er kommunene som har ansvaret for å følge opp at utslippsgrensene holdes innenfor fastsatte grenseverdier, i motsetning til i Norge hvor det er Statsforvalteren i de enkelte fylkene som har den rollen.
Under konferansen ble det også holdt innlegg om hvordan partikler fra veianlegg kan virke inn på for eksempel fisk i vann. Både Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) presenterte ulike forskningsprosjekter hvor de har sett nærmere på fisk som har blitt utsatt for ulike partikler, enten det dreier partikler fra boring og sprengning under tunnelkonstruksjon eller naturlige partikler.
En stor utfordring for utbyggingsprosjekter er utslipp av nitrogen som kan ha negativ påvirkning på vannmiljø. I prosjektet E16 Bjørum-Skaret har Statens vegvesen og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) etablert et fullskala renseanlegg for nitrogenavrenning fra sprengstein. Resultatene fra prosjektet ble presentert under konferansen.
LES OGSÅ: Norges første fullskala renseanlegg for nitrogenavrenning fra sprengstein
Dag 2 av konferansen handlet om forurensning i driftsfasen og hvordan ulike rensetiltak fungere. I tillegg fikk deltagerne ny kunnskap om mikroplast og miljøgifter. Magnus Hallberg og Liselott Berndtsson fra Trafikverket fortalte om hvordan de har bygget et avansert rensesystem for overvann fra vei for å imøtekomme strenge krav til utslipp av metaller. Trafikverket presenterte også «testsite E18» som er en permanent veiforskningsstasjon utenfor Stockholm som benyttes til kontinuerlige målinger av veiens miljøpåvirkning. Flere av de presenterte prosjektene var utført her. I tillegg ble det presentert pilotprosjekter for testing av ulike filtre i Gøteborg og i Bamble.
Spredning av mikroplast og miljøgifter som stammer fra dekk er et svært aktuelt tema som ble diskutert på konferansen, og deltakerne fikk høre om studier som har sett på spredning i miljøet, samt om forskningsprosjekter som undersøker hvordan våre eksisterende rensetiltak for forurenset vegvann kan tilbakeholde disse stoffene. Avslutningsvis holdt Miljødirektoratet en presentasjon om sitt overvåkingsprogram med fokus på vegrelaterte kjemikalier, og oppfordret til å komme med innspill om stoffer som bør overvåkes.
Konferansen – et grunnlag for videre samarbeidsallianser
–Vårt håp er at konferansen markerer «startskuddet» for videre samarbeidsallianser, sier Heier og Jacobsen. De fortsetter:
En styrking av samarbeidet mellom ulike myndigheter og organisasjoner er avgjørende for å håndtere miljøutfordringer på en helhetlig måte. Konferansen har bidratt til å bygge nettverk og samarbeid på tvers av landegrenser, og vi tar sikte på å gjenta konferansen neste år i Sverige. Diskusjoner og innsikter fra konferansen kan påvirke utformingen av nye retningslinjer og reguleringer som sikrer bedre miljøpraksis i fremtidige veiprosjekter.
