Hvem vinner byggeskikkprisen 2024 i Stavanger kommune?

Et kontorbygg fra 70-tallet har blitt en oase for innovasjon, en skole tenkte nytt om hvor mye plass de trengte, og en hurtigbåtterminal er forvandlet til byens nye storstue. Alle tre er fremragende eksempler på både ombruk og velfungerende møteplasser.

Byggeskikkprisen deles ut av Stavanger kommune hvert år, for å hedre byggverk eller bygde omgivelser som gjennom arkitektur, utførelse og materialbruk bidrar til å heve og utvikle byggeskikken i Stavanger.

Årets pris deles ut 16. oktober, og fram til 26. september kunne alle stemme på sin favoritt blant disse:

• Kontorbygget Innoasis i Bjergsted
• Hetland videregående skole på Mariero
• Konsertscenen Fiskepiren i østre havn

Ombruk og møteplasser

Selv om det ikke var et eget tema for årets byggeskikkpris, er ombruk en fellesnevner for de tre kandidatene.
– Vår tids utfordringer krever at vi har en langt bedre ressursforvaltning enn det som til nå har vært praksis. De tre kandidatene er forbilder i ombruk på hver sin måte, sier byarkitekt Henrik Lundberg, som sitter i juryen for byggeskikkprisen.

Innoasis, Hetland vgs. og Fiskepiren er også alle tre bygg der folk møtes, poengterer han. 
– De er steder for læring, arbeid, utveksling av ideer og kulturopplevelser. Alle tre har spesielle kvaliteter, og på hver sin måte har de en utforming som bygger opp under menneskemøter og samhandling. Slik er de også forbilder i sosial bærekraft.

Mer for mindre

Årets kandidater er også eksempler på verdien av god planlegging, der prosjekteringen føres langt før byggingen settes i gang, sier byarkitekten.
– Alle tre har oppnådd en god miljøprofil og en spesiell merverdi i arkitekturen. De er resultater av at dyktige arkitekter har gjort grundige analyser av både oppgave og bygg. Ut fra dette har de utarbeidet presise og kreative løsninger med en vakker utforming. En viktig faktor i at dette har lyktes, handler om at samme arkitekt har fulgt prosjektet i alle faser, fra ideskisser til gjennomføring. Slik er de blitt gode eksempler på at det faktisk er mulig å få mer for mindre.

Innoasis

Juryens begrunnelse

Sverdrups gate 27 ble opprinnelig oppført som kontorbygg for Oljedirektoratet i 1978, tegnet av arkitekt Jan Ivar Aase. Kontorbygget er transformert til et fleksibelt arbeidsmiljø hvor arkitekturen bygger opp under delekultur på tvers av leietakerne. Prosjektet peker retning for gjenbruk i regionen, med et bærekraftig og energieffektivt bygg hvor brukerne trives.

I rehabiliteringen har arkitektene beholdt den opprinnelige kvadratiske betongkonstruksjonen, og lukket atriet med et glasstak. Bygget er tilført en organisk kjerne av massivtre og naturlige tresøyler. Spiraltrappen i atriet er renovert, og framstår som en luftig skulptur i fellesarealet. Den opprinnelige aluminiumskledningen er gjenbrukt over tak, mens bygget er kledd med et nytt og varmere fasademateriale i bruntoner. Takflatene er utformet med solceller og sedum, og bygget har en egen takterrasse.

Utendørs er det anlagt blomstereng og insektshabitat i tømmerstokker.

Rolige soner med ulike kontorlandskap er lagt ut mot fasaden. Inndelingen av kontorene kan enkelt endres ved behov. Møterommene er felles og er plassert mot midten. Sosiale soner er lagt inn mot atriet, og innbyr til fellesskap og uformelle møter. Bygget er åpent med kafé som kan benyttes av nabolaget. Grønne planter er en integrert del av fellesarealet som myker opp og skaper en oase for menneskemøter og innovasjon.

Hetland vgs. 

Juryens begrunnelse

Hetland videregående skole ble opprinnelig oppført i 1958, tegnet av Hansteen & Sørensen arkitekter. Etter dette er bygningen påbygget og ombygget i flere omganger. Link arkitektur stod for et større tilbygg i 2010. DARK arkitekter startet med å analysere hvor mange kvadratmeter skolen faktisk trengte. Ved å transformere de eksisterende byggene klarte man å redusere behovet for nye rom, og nybygget kunne dermed bli mindre enn opprinnelig planlagt. Dette er et svært vellykket grep med stor miljøgevinst.

Utformingen av nybygget er nært knyttet sammen med skolens pedagogiske modell, «Hetland-modellen». Tre klasser undervises på tvers, klasserommene ligger i grupper på tre med fleksible glassvegger mellom og tilhørende grupperom. Nybygget er utført med bærende konstruksjon i massivtre, samt tre/betongkonstruksjon i etasjeskillene, og er kledd i lys teglstein med felt i relieff. Teglen står i fint samspill med de originale pussede fasadene. Nybygget og det rehabiliterte skolebygget har fått en tiltalende materialpallett og fargesetting og har gode proporsjoner. Tekniske installasjoner er lagt på en måte som styrker romligheten. Store takvinduer slipper inn godt med dagslys. Over tak er sedum med på å fordrøye regnvann. Vinduene rammer inn omgivelsene på en interessant og fin måte, og tilbyr sitteplass for elevene. 

Fellesarealene er tilrettelagt med ulike soner som skal bidra til sosial bærekraft. Bygget motiverer til god læring.

Sentralt i fellesarealene er det en plantevegg hvor ulike planter kan testes ut. Nybygget er plassert fint i landskapet med fine overganger mellom nytt og gammelt, ute og inne. Utomhusanlegget er nytt med høy grad av gjenbruk fra skolens originale elementer i betong og naturstein. Universell utforming er godt ivaretatt.

Fiskepiren

Juryens begrunnelse 

Fiskepiren, tegnet av Brandsberg Dahls arkitekter i 2001, var opprinnelig bygget som ventebygg for båtreisende, med hybler og serviceanlegg for ferjepersonell i en enkel, vakker og formsterk arkitektur.

Terminalbygget er med ny bruk av eksisterende bygningsmasse omgjort til Stavanger sentrums store møteplass, både som konsertscene og konferansesenter – som en første start på aktivisering av sjøfronten mot øst.

Prosjektet er gjennomført med høy grad av gjenbruk av byggematerialer. Både utvendig og innvendig er det gjort materialvalg for å beholde og forsterke rytmen i fasaden og interiøret. Finér fra ventehallen er gjenbrukt i interiøret backstage. Perforerte finérplater og flåter i taket bidrar til god akustikk i konsertrommet. Teknikken er godt integrert i interiøret med ventilasjon lagt ut mot sidene i arealet.

Den store ventehallen har fått en ny mesanin som deler arealet inn i ulike soner med forrom, bar og konsertrom. Støttefunksjoner som kontor, kjøkken og backstage er organisert langs den ene langveggen. Glassveggen mot sjøen har gardiner som kan åpnes for å få inn dagslys til konferanser med bespisning. 

Fiskepiren er et vellykket prosjekt fordi Stavangerregion havn IKS, Stavanger sentrum AS, Utopia Scene AS og Kolumbus hadde lyst til å få til dette sammen. Kolumbus benytter deler av bygget som kundetoaletter og ventesone, og slik økes bruken av bygget gjennom døgnet. Transformasjonen er gjort med respekt for den eksisterende arkitekturen, og er et godt eksempel på revitalisering av et bygg som har mistet sin opprinnelige funksjon.

Hvem får prisen?

Fram til 26. september har publikum kunne heie fram sin favoritt blant de tre kandidatene. Nå telles stemmene opp. Årets pris deles ut 16. oktober.

Juryen består av:

–Hilde Karlsen, politiker (vara: Trygve Pedersen)  
-Hege Blom Stene, politiker (vara: Kristoffer Sivertsen) 
-Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
-Astrid Norland, Norske Landskapsarkitekters forening 
-Per Højgaard Nielsen, Norske arkitekters landsforbund
-Ingrid Eide, Stavanger arkitektforening (vara: Olav Hodneland)
-Henrik Lundberg, byarkitekt
-Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

KILDE: Stavanger kommune