Når studenter, forskere og næring går sammen om å klimatilpasse boligene våre, finner de løsninger som ikke ellers hadde vært like åpenbare.
Av Kathrine Nitter / gemini.no
Mer vær og vind, og et mildere klima er tøft for husene våre. Nå skal forskning hjelpe arkitekter og byggebransjen med å forutse hvordan det nye klimaet påvirker nye bygg. Målet er å unngå fuktskader i framtida. Dessuten: Både boligprodusenter, material-leverandører og finans- og forsikringsbransjen må planlegge for framtida: De utvikle, markedsføre og selge produkter og løsninger som er klimatilpassede konstruksjoner.
Utvikler verktøykasse
Husleverandøren Norgeshus, sammen med flere norske material- og byggevareleverandører, jobber nå med å utvikle en «verktøykasse» for klimatilpasning av boliger. Den skal gjøre det lettere for oss å ta gode byggevalg for ei framtid med mer nedbør.
SINTEF og NTNU er forskningsleverandører inn i prosjektet. Nå har de fått med seg to masterstudenter fra Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Studentene Julie Waaler og Vilde Frafjord Tungesvik har brukt de siste ukene til å bygge to testmodeller med knappe takutstikk.
Et knapt takutstikk betyr at den horisontale avstanden mellom takrenne og utvendig side på kledningen ser så liten som mulig. Hensikten med to modellene er å finne ut hvordan ulikt design påvirker mengden vann som driver inn i takkonstruksjonen.
– Dette er noe arkitektene har etterspurt, men som det ikke finnes noen gode løsninger for i dag, forteller Frafjord Tungesvik.
Bildet: Masterstudentene Vilde Frafjord Tungesvik (t.v.) og Julie Andrea Tellefsen Waaler har bygget to testmodeller for å finne ut hvordan rafteløsninger bør utformes for å takle mer intens nedbør. Foto: Kathrine Nitter
Testingen utføres gjennom å etterligne naturlig nedbør i laboratoriet.
– Det er ikke sikkert at vi får akkurat de resultatene vi trodde vi ville få, uten at jeg kan si så mye om det ennå, sier Julie Waaler.
Mye er opp til den enkelte aktør
Dagens bygningsregelverk har ikke klimatilpasning som et eget punkt. Lovverket er funksjonsbasert, noe som betyr at det er underforstått at tiltak skal klimatilpasses. Dermed blir det opp til den som bygger å dokumentere at bygget er godt nok rustet for et endret klima. Men nå skal bransjen få hjelp til å finne ut hva som er godt nok for et klima i endring.
Bildet: Julie Waaler bruker trykkluft for å blåse riggen ren for vann mellom prøveseriene. Foto: Kathrine Nitter
– Arkitekter liker gjerne minimalistiske løsninger. Nå kan vi få bekreftet om det går bra, eller om vi må revurdere og finne andre løsninger, sier teknisk sjef Snorre Bjørkum i Norgeshus.
Lønnsomt både for samfunnet og boligeier
Prosjektet «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» skal altså bidra til at det blir lettere å velge løsninger som er tilpasset omgivelsene og klimaet boligene skal oppføres i.
Verktøykassen skal blant annet inneholde:
- Lage en metode som hjelper utbyggeren til å ta gode og robuste konstruksjonsvalg som er tilpasset fremtidas klima.
- Lage prosedyrer og sjekklister som gjør det lettere å velge de riktige løsningene avhengig av lokalt klima og aktuell påkjenning
- Anbefale løsninger for overvannshåndtering generelt, og spesielt i forbindelse med planregulering.
- Sikre at løsningene er gode også for de som skal finansiere og forsikre boligene.
Det skal også utvikles forretningsmodell i samarbeid med finans- og forsikringsbransjen. Målet er å gjøre det lønnsomt å bygge klimatilpassede boliger.
– Dette vil også være lønnsomt for samfunnet, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.
