En pilotstudie viser høye nivåer av farlige, gamle kjemikalier i ni eldre bygninger fra hele landet. Riksantikvaren er bekymret.
I 2024 fikk en forskergruppe fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU midler til prosjektet fra Riksantikvaren, og nå er studien klar.
Den omfatter ni bygninger, fra fylkene Telemark, Innlandet, Vestland og Nordland.
Rapporten viser at fredede bygninger i Norge bærer på en giftig arv fra 1900-tallet. Kjemiske analyser viser høye nivåer av miljøgifter som DDT, PCP og tungmetaller i kjente kulturminner – blant annet verdensarvstedet Urnes stavkirke. Flere funn overskrider grenseverdier for farlig avfall.
Les mer om funnene her og se egen spørsmål og svar-side på Riksantikvarens hjemmeside
Etter krigen kom det nye og svært effektive insektmidler og kjemikalier, som også ble brukt til å ta vare på og konservere kulturarven, blant annet for å beskytte tømmerbygninger. Disse stoffene ble forbudt utover på 1970- og 80-tallet, da skadevirkningene ble kjent. Utfordringen er at disse stoffene har svært lang levetid.
– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Resultatene av rapporten viser at deler av den bygde kulturarven har en giftig industriell arv. Vi forstår at både eiere av fredede bygg, besøkende, håndverkere og folk som jobber i disse bygningene kan bli bekymret, fordi dette handler om trygghet for liv og helse, sier hun.
Hensikten med undersøkelsen har vært å bygge opp kunnskap om hvilke miljøgifter som har blitt brukt og fortsatt er til stede i gamle bygg i Norge, og hvilke konsekvenser dette kan ha.
Datidens antikvarer og håndverkere lente seg tungt på ingeniørenes og kjemikernes ekspertise, og de kjente ikke til de helse- og miljømessige farene ved impregnerings- og insektmidler slik vi gjør i dag.
– Bygningsvernet brukte tilgjengelig kjemisk ekspertise for å bevare byggene best mulig og de benyttet konserveringsmidler som også ble brukt ellers i samfunnet, sier Anne Sofie Hjemdahl, prosjektleder for studien og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
– De ga de beste rådene de kunne gi. Det betyr at bruken av slike kjemikalier også kan gjelde helt vanlige bygninger som ikke er fredede. I dag vet vi mer om hvor skadelig disse stoffene er, sier hun.
Fortsatt skadelig
Rapporten viser at kjemikaliebruken var ulik rundt omkring i landet, litt avhengig av hva slags utfordringer man hadde med blant annet insekter.
Støv- og materialprøver analysert ved NILUs laboratorier gir et klart bilde av høye konsentrasjoner av miljøgifter som PAH-er, pentaklorfenol (PCP), insektmidlene DDT og lindan samt tungmetaller. Nivåene av lindan i støv fra Urnes og Kaupanger stavkirker er for eksempel i samme størrelsesorden som nivåer for farlig avfall i jord, mens materialprøver fra Nordland avdekket farlige nivåer av pentaklorfenol.
– NILUs analyser viser at funnene er alvorlige. Flere av de identifiserte stoffene er kjent for å ha negative helse- og miljøeffekter, og er i dag regulert gjennom internasjonale avtaler, sier forskningsdirektør i NILU, Pernilla Bohlin Nizzetto.
Plukket fra hverandre
Bygningene i Nordland står på museum, og på 1950-tallet ble de plukket fra hverandre og senket i et eget impregneringsverk med PCP. Urnes stavkirke ble pakket inn i plast og behandlet med den giftige gassen phospin mot husbukk så sent som i 1983.
– De mest inngripende tiltakene ble antagelig gjort på høyt verdsatte bygninger som ble plukket fra hverandre og flyttet, og på spesielt viktige bygninger som stavkirkene, sier Hjemdahl.
– For privatpersoner var det nok mer uvanlig å plukke ned en hel bygning, dynke den i kjemikalier og deretter sette den opp igjen på samme sted, men det kan ha skjedd, sier hun.
For bygninger eid av private er det rimelig å anta at det i all hovedsak handler om behandling av treverk på utsiden av bygningen, og i mindre grad innomhus.
Hva skal folk gjøre med dette?
Selv om bare ni bygninger er undersøkt i pilotstudien, var disse stoffene tilgjengelig i handelen også for privatpersoner. Det er usikkert hvor mange bygninger som ble behandlet med slike metoder, både av antikvariske bygninger og «vanlige» hus.
– Vanlig rengjøring i bolighusene betyr mye for å redusere potensielt farlig støv. Å sørge for normalt godt renhold ved å våtmoppe gulv, støvsuge, tørke støv med fuktig klut og lufte hjelper deg langt på vei, også mot nyere miljøgifter, sier Nizzetto.
– Det er likevel spesielt viktig å ta forhåndsregler ved ombygging og endringer av bygningene. Håndverkere bør være spesielt aktsomme og beskytte seg selv med maske og eventuelt beskyttelsesdrakt, og de må også tenke på at gamle bygningsrester kan være farlig avfall, sier hun.
Det er ikke alltid enkelt å finne ut av historikken for hvordan en bygning har blitt behandlet gjennom tidene, men det er steder hvor du kan lete:
– Vårt råd til eiere som nå blir bekymret er å finne ut mest mulig om byggets historie, sier Hanna Geiran.
– Om bygningen din er freda, kan du ta kontakt med fylkeskommunen eller Riksantikvaren, så skal vi undersøke hva vi finner om eiendommen i våre gamle arkiver. For bygninger som ikke er freda kan kommunen ha noe dokumentasjon i sine arkiver, og hør gjerne med tidligere eiere, dersom det er mulig, sier Geiran.
Disse bygningene ble undersøkt:
- Urnes stavkirke
- Kaupanger stavkirke
- Lom stavkirke
- Bjølstad gård
- Rambergstua på Telemark museum
- Rambergstua på Heddal bygdetun
- Bakeriet på Kjerringøy/Nordlandsmuseet
- Telegrafen på Kjerringøy/Nordlandsmuseet
- Mathildestua på Bodøsjøen friluftsmuseum
