Den tyske infrastrukturmyndigheten Bundesnetzagentur har godkjent planene om et kjernenett av hydrogenrørledninger. Nå kan byggingen starte, og de første avsnittene skal tas i bruk allerede i 2025. Tyskland vil dermed få Europas største hydrogennett og sender et tydelig signal til sine naboland – og ikke minst til Norge.
Allerede neste år planlegger Tyskland å ta de første delene av det nesten 10 000 kilometer lange hydrogenkjernenettet i drift. Det kunngjorde landets næringsminister Robert Habeck og andre representanter fra tyske myndigheter på en pressekonferanse.
Kraftig signal
Her fremla de den endelige planen for rørledningssystemet, som nå er godkjent av infrastrukturmyndigheten Bundesnetzagentur. Fra 2025 skal nettverket transportere hydrogen gjennom hele Tyskland og ut over landegrensene. Ifølge en pressemelding fra det tyske nærings- og klimadepartementet er det planlagt 13 overføringspunkter ved grensene til europeiske naboland. Tyskland forventer at rundt 50-70 prosent av landets hydrogenbehov skal dekkes av import i 2030.
For Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer, er hydrogenkjernenettet og den nylige godkjenningen et kraftig signal fra Tyskland.
– Hele prosessen fra planlegging til oppstart i 2025 har tatt få år. Det er rekordfart. Dette er et tydelig tegn, ikke bare for tysk hydrogenindustri, men også for potensielle hydrogenleverandører, inkludert Norge, sier Kern.
– En sentral komponent i energiomstillingen
Det nye nettet vil koble sammen industrisentre, havner og kraftprodusenter. Ifølge det tyske næringsdepartementet blir det startpunktet for en ny infrastruktur og en sentral komponent i energiomstillingen. Klaus Müller fra Bundesnetzagentur mener Tyskland nå har lykkes med å løse «høna eller egget-problemet».
– Spørsmålet om hva som skal komme først – infrastrukturen eller kundene – sørger gjerne for diskusjoner og forsinkelser, særlig i kapitalintensive energiprosjekter. Det tyske forbundet for gasstransport, FNB Gas, mener den nylige godkjenningen vil gi hydrogenindustrien den sikkerheten som trengs for aktiv fremdrift i hydrogenutviklingen og utløse private investeringer, sier Klaus Müller .
Gjenbruk av gassrørledninger utgjør nesten 60 prosent
For et år siden la statsråd Habeck frem de første planene for prosjektet. Ifølge planen som nå er vedtatt, vil rørledningsnettet ha en lengde på 9040 kilometer. Nesten 60 prosent skal bestå av eksisterende gassrørledninger, som i stedet skal benyttes til hydrogen.
Hydrogenkjernenettet tas i bruk bit for bit frem til 2023, og vil da være det største hydrogennettverket i Europa, ifølge FNB Gas. Når rørledningsnettet er fullt utbygget, kan det transportere 278 TWh hydrogen årlig med en inntakskapasitet på 101 GW og en forsyningskapasitet på 87 GW.
Det tyske klima- og næringsdepartementet forventer at de totale kostnadene vil ligge på 18,9 milliarder euro (om lag 223 milliarder kroner). Dette skal imidlertid ikke dekkes av offentlige midler. Departementet skriver i sin pressemelding at rørledningene skal bygges og drives i privat regi, og finansieres av brukeravgifter.
Men ettersom det i begynnelsen vil være relativt få kunder, kan ikke alle investeringskostnader dekkes av brukerne. Det settes derfor et tak på nettavgiftene. En avskrivningskonto skal sørge for at manglende inntekter i den første fasen kompenseres av senere merinntekter.
Først motorveier, så landeveier
Kjernenettverket vil bare være begynnelsen, understreket statsråd Habeck på pressekonferansen. Det skal strekke seg gjennom alle de 16 tyske delstatene, mens mindre forgreninger skal planlegges og bygges ut fra sommeren 2025 – sannsynligvis også ved hjelp av statlige tilskudd. Næringsminister Robert Habeck sammenligner kjernenettet med byggingen av en motorvei gjennom landet – som så skal følges opp av landeveier og småveier.
