Fornebu går foran når byene våre skal bli klimanøytrale. Pilotprosjekter viser hvordan en slik omstilling kan gjennomføres i praksis.
I fremtidens byer må utslipp av klimagasser ned, og da er utvikling av nullutslippsområder helt sentralt. Dette har forskerne ved FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) jobbet med i snart åtte år.
Arbeidet er oppsummert i rapporten Insights into ZEN pilot projects: An overview and experience summary.
Piloter som innovasjonsknutepunkter
– Våre pilotprosjekter er testområder for nullutslippsområder. De fungerer som innovasjonsknutepunkter hvor vi tester nye løsninger for bygging, drift og bruk av områder. Målet er å redusere klimagassutslipp til null på områdenivå, og testingen foregår i samarbeid med fagpersoner, eiendomsutviklere, kommuner, energiselskaper, grunneiere og brukere, forteller SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik, som er en av forfatterne bak rapporten.
Definisjonen på et nullutslippsområde er en gruppe sammenkoblede bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område. De 11 pilotområdene eies av senterets samarbeidspartnere, primært kommuner. Kun ett av disse eies av en privat eiendomsutvikler. Pilotprosjektene omfatter både nye og etablerte områder som skal oppgraderes og videreutvikles. Partnerne har satt seg som mål å utteste ZEN-konseptet.
Pilotprosjektene består av tre boligområder med offentlig infrastruktur (Zero Village Bergen, Ydalir, Steinkjer), fem byutviklingsområder (Furuset, Sluppen, Nyhavna, Bodø, Fornebu) og tre campusområder (NTNU Campus Gløshaugen, Campus Evenstad, og Mære landbruksskole). Pilotområdene har betydelige forskjeller i arealstørrelse, funksjoner, type bygg, beliggenhet og hvor langt de har kommet i utviklingen.
Kreativitet står sentralt
Bærum kommune har utpekt Fornebu inkludert «Flytårnområdet» som nullutslippsområde, ettersom de nå bygger ut den gamle flyplassen med flere bydeler, skoler, helsestasjoner og næringsliv. Kreativitet og nytenkning står sentralt i dette prosjektet.
Kommunen har vært et samarbeids- og pilotområde siden oppstarten av forskningssenteret, og ser stor verdi i å ha tilgang til oppdatert fagkunnskap og relevante innspill i diskusjoner og beslutninger som skal tas i dette store byutviklingsprosjektet.
– At ZEN-målene lå på plass fra første dag, har hatt stor betydning for valgene vi tok da vi startet utviklingen av disse områdene, forteller landskapsarkitekt Karen Gunleiksrud, som er prosjektleder for planprogram med byplangrep for flytårnområdet.
– Å bestille innovative løsninger er utfordrende
Kommunens første steg på veien mot å skape et nullutslippssamfunn på Fornebu, var byggingen av Oksenøya senter Treklang. Med barneskole, barnehage og bo- og behandlingssenter, er ung og gammel lokalisert sammen på samme tomt.
Her har forskere utført målinger og beregninger på det ferdige byggeprosjektet. Oksenøya er også pilot i FutureBuilt, et bærekraftsprogram som har egne kriterier for nullutslippsbygg.
På Oksenøya er det montert et stort solcelleanlegg på flere tak og fasader. Det fungerer som et fellesanlegg, og gjør det mulig med energiutveksling mellom bygninger. Ellers er det utstrakt bruk av grønne tak, lavkarbonbetong og trekonstruksjoner.
– Den vanskeligste delen av alle innovasjonsprosjekter er å bestille de innovative løsningene, fordi utviklingen går så raskt og byggeprosesser tar tid, sier Camilla Torp, som er leder for bærekraft og installasjon i Bærum kommune Eiendom.
– Når de tekniske systemene blir så avanserte som de har blitt her, så kreves det en spesiell kompetanse for få alt til å samkjøre og få ut det ønskede potensialet. Dette er til tider krevende å følge opp.
Bilbruken må ned
En sentral brikke for å nå nullutslippsmålet er å redusere bilkjøringen til skolen og området. Det ble derfor ikke avsatt plass til hverken parkering eller slippsone foran skolen. Men av hensyn til praktisk logistikk og sikkerhet for brukerne av byggene, har det vært nødvendig å gjeninnføre slippsonen, i alle fall for en periode.
– Vi vet at vi må ta grep for å redusere bilkjøring for at vi skal nå de målene kommunen har satt seg for Fornebu, sier Karen Gunleiksrud.
På initiativ fra FME ZEN har kommunen også vedtatt en kommunedelplan (KDP3) for hele Fornebu, som de mener har vært svært nyttig.
– Nyttig med faglig grunnlag
I kommunen har de jobbet i en tverrfaglig gruppe, som har tenkt nullutslipp fra første møte. Ofte kommer dette perspektivet inn senere i prosessen, og da kan det være for sent.
– Det er også første gang vi har gjennomført klimagassberegninger på overordnet plannivå. Dette er viktig for å finne ut hvor de største klimagassutslippene ligger, slik at vi også kan gjøre gode valg i planlegging og gjennomføring, sier Gunleiksrud.
Basert på dette regnskapet kunne forskerne i ZEN gi prosjektledere et faglig grunnlag for å ta grep. Gunleiksrud forteller at det har vært svært nyttig å ha et slikt grunnlag når man diskuterer muligheter, og at det har påvirket løsningene i stor grad. Det gjelder også de historiske bygningene i Flytårnområdet. For eksempel blir brannstasjonsbygningen stående. Den skal integreres i fremtidig bebyggelsesstruktur, og bidrar til stedsidentitet og historisk dybde i området.
Flere barrierer
Men det har ikke vært bare enkelt å måtte forholde seg til et forskningsprosjekt og kommunisere med forskere.
– Med FME ZEN fikk vi et mål som vi ikke visste hva innebar. Vi opplevde at det tok lang tid før vi skjønte hvordan vi kunne få det beste ut av det, forteller Gunleiksrud.
– Samtidig har det bidratt til å sette nullutslippstankegangen på agendaen i større grad, og vi har fått noe mer tyngde når det gjelder det vi skal gjøre videre, supplerer Torp.
En barriere mot å skape flere nullutslippsområder i fremtiden er at det finnes mange forskjellige sertifiseringssystemer med samme mål, men med ulik fremgangsmåte. Og det er ikke alltid en garanti for at det blir kvalitet.
– Som kommune trenger vi metoder for å velge de gode, miljøvennlige løsningene som gir oss resultatene vi er ute etter, og ikke nødvendigvis et stempel på at vi har vurdert litt av alt, sier Torp.
Hun gir et eksempel: – Man kan dokumentere klimagassutslipp etter ulike metoder, men det viktigste for oss er dette; skal vi ha kjeller eller ikke, og skal vi bruke tre eller betong for at det vi bygger totalt sett skal gi lavest mulig miljøbelastning. Samfunnsnytten av et slikt samarbeid er likevel stor, fastslår Gunleiksrud.
– For oss betyr det at vi kan underbygge argumenter. Det gir oss et pressmiddel til å nå ambisjonene, og vi får verdifull kompetanse inn i prosjektet.
Vellykkede tiltak demonstrerer levedyktighet
I løpet av de åtte årene med FME ZEN, har samfunnsendringer og markedsutvikling påvirket disse ambisiøse prosjektene. Høye renter og økte kostnader gir utfordringer for innovasjon, med mulige ekstrakostnader ved løsninger som reduserer interessentenes vilje til å forplikte seg, spesielt blant små og mellomstore parter.
– Å oppmuntre til markedsaksept for nye teknologier gjennom klare insentiver og støtte kan utvide bruken. I tillegg kan inspirasjon gjennom pilotprosjekter påvirke fremtidige markeder betydelig, sier Marianne Kjendseth Wiik.
Hun forteller at en av partnerne har erfart at å vise frem vellykkede tiltak kan demonstrere levedyktigheten og fordelene med nullutslippsløsninger, og slik bidra til å endre oppfatninger i markedet.
– Vellykkede tiltak skaper presedens for å benytte avanserte energiløsninger i byutvikling. Det inspirerer til lignende initiativer og fremskynde markedsaksept. Dette krever nye forretningsmodeller som effektivt støtter nyskapende løsninger, sier Kjendseth Wiik.
Kom på ZEN-konferansen
Vil du høre mer om hvordan vi kan utvikle bygg og områder uten klimautslipp? Planleggere, utbyggere, rådgivere og andre interesserte inviteres når den nyeste kunnskapen om nullutslippsområder presenteres på ZEN-konferansen på Fornebu 27. september.
Fakta om FME ZEN:
Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) bidrar til lavutslippssamfunnet ved å utvikle løsninger for fremtidige bygninger og områder med null utslipp av klimagasser. Dette gjøres i samarbeid mellom forskere, kommuner, industri og statlige organisasjoner. Senteret har per nå ni pilotprosjekter fordelt over hele landet. Pilotprosjektene omfatter til sammen et areal på mer enn en million m2 og mer enn 30 000 innbyggere. FME ZEN har et budsjett på rundt 380 millioner kroner og er finansiert av Forskningsrådet, forskningspartnerne NTNU og SINTEF, samt av brukerpartnerne fra privat og offentlig sektor. NTNU er vertsinstitusjon og leder senteret sammen med SINTEF. Senterets arbeidsperiode er 2017–2024.
