De vil løse boligkrisen i Bergen ved å bygge studenthusværer under Puddefjordsbroen. Nå mottar Hesam Booryaei og Daaneel Rahman DOGA-merket nykommer.
– Dette prosjektet kombinerer tre områder vi brenner for: bærekraft, sosial rettferdighet og arkitektonisk nyskaping. Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Hesam Booryaei.
Bacheloroppgaven han skrev sammen med Daaneel Rahman på Bergen Arkitekthøgskole i fjor vekker oppsikt langt utover akademiske kretser. 29. januar skal de to opp på scenen på Sentralen i Oslo for å ta imot DOGA-merket nykommer.
– Å motta DOGA-merket nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Daaneel Rahman.
– Tør utfordre etablerte sannheter
Med DOGA-merket nykommer løfter Design og arkitektur Norge (DOGA) frem de aller beste arbeidene til studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. I år går utmerkelsen til tre prosjekter som på ulike måter peker fremover, med bærekraft og samfunnsengasjement som drivkraft og rød tråd.
– Både næringslivet vårt og samfunnet ellers trenger unge fagmiljøer som tør å utfordre etablerte sannheter. Årets Nykommer-prosjekter viser hvordan design og arkitektur kan bidra til grønn omstilling, lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser, både langs kysten, i byene og i møte med globale kriser, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Ligger sentralt og ubrukt
Boligmangel er et stort problem i norske byer, og studenter er blant dem som rammes hardest. I Bergen er presset på leiemarkedet stort, samtidig som sentrumsnære tomter er få og dyre. Resultatet er at mange studenter skvises ut av byen, eller må bo trangt og midlertidig.
I bacheloroppgaven sin har arkitektstudentene funnet et alternativ: Under Puddefjordsbroen peker de ut et område som i dag forbindes med støy, skygge og utrygghet, men som samtidig ligger sentralt og ubrukt. Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
Massivtre og gjenbrukbare moduler
Studentene har kartlagt støy, vibrasjoner, lysforhold og sosiale utfordringer, og oversatt funnene til konkrete arkitektoniske grep. Boligenhetene er vinklet for å slippe inn dagslys, konstruksjonene foreslås i massivtre for å dempe lyd, og modulene kan demonteres og gjenbrukes.
– Bærekraft handler ikke bare om materialvalg, men også om å tenke nytt rundt arealbruk, ressursforvaltning og tilgjengelighet. Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Samtidig legger de opp til noe mer enn et rent boligprosjekt. I oppgaven beskriver studentene også et offentlig tilgjengelig byrom med fellesfunksjoner som kafé, gjenbruksbutikk og verksteder. Slik kan det tidligere tomme og avlukkede byrommet forvandles til en ny og levende møteplass for både studenter og nabolag.
– Interessen er der
Mer enn 150 studenter har bidratt med innspill om bokvalitet, trygghet og fellesarealer, og disse erfaringene er omsatt til ulike boligtyper: fra kompakte hybler til delte enheter. Målet er ikke midlertidige løsninger, men små, verdige hjem med både privatliv og sosiale soner.
– Vi mener prosjektet absolutt kan realiseres. Tomten finnes, behovet er reelt, og løsningen er teknisk og økonomisk gjennomførbar. Det krever selvsagt samarbeid med både offentlige og private aktører, men vi har hatt dialog med relevante fagmiljøer underveis og vet at interessen for slike løsninger er der, sier Rahman.
«Utfordrer etablerte tankesett»
Prosjektet fungerer som en konkret mulighetsstudie for hvordan glemte byrom kan bli en ressurs i møte med boligkrisen. Juryen mener Rahman og Booryaei demonstrerer en sjelden modenhet i både metode og løsning.
«Her er studentenes behov tatt på alvor og oversatt til arkitektur som gir både privatliv, fellesskap og trygghet. Prosjektet er et faglig sterkt og realistisk forslag med tydelig overføringsverdi, og er et eksempel på hvordan unge arkitekter kan utfordre etablerte tankesett og finne nye muligheter i byens glemte mellomrom,» kommenterer juryen.
