– Men ikke med dagens politikk/statsbudsjett, mener Norsk Fjernvarme.
Norsk Fjernvarme (NFV) vil øke energiproduksjonen fra 7,9 TWh til minst 15 TWh i 2030. Dette er Norges enkleste og viktigste tiltak for energieffektivisering, og vil frigjøre store mengder strøm til andre kritiske behov – en klar politisk vinnersak.
– De største hindringene er strømstøtteordningen, som har kostet bransjen over 3 mrd kr, energimerkeordningen, som gjør det ulønnsomt å ta i bruk fjernvarme til oppvarming og avfallsforbrenningsavgiften, som ble innført i 2022, og som nesten fordoblet i 2024. Det sier Oda Therese Gipling, daglig leder i Norsk Fjernvarme.
Hun legger til:
– Bransjen går nå med underskudd, og vil ikke overleve dersom det ikke gjøres noe med barrierene bransjen møter. Regjeringens intensjon med klimaavgiften på avfallsforbrenningsanleggene var å redusere utslipp, realiteten er at utslippene øker fordi avfall blir eksportert til Sverige. Vi ber derfor om at avgiften reduseres til samme nivå som i 2023.
Fjernvarme er en del av energiløsningen
Fjernvarme er ukontroversielt, uten areal- eller beitekonflikter, avlaster kraftnettet, uten behov for nettutbygging, og gir lokal kortreist energiberedskap. Fjernvarme trenger ikke subsidier. Bransjen går i dag med underskudd, og det er behov for å justere rammevilkår som slår ut feil for å få på plass dette store bidraget til det grønne skiftet.
Sterk bransje med godt samhold
Bransjen representerer 50 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 90 assosierte medlemmer med interesse for fjernvarmebransjen i form av å være leverandør og konsulenter, frykter konsekvensen av statsbudsjettet som er fremlagt av Regjeringen. Medlemmene står for over 90 prosent av fjernvarmeproduksjonen i Norge.
– I forslaget til statsbudsjettet for 2025 er det en rekke forhold som er viktig for Norsk Fjernvarme, sier styreleder Irene Vik, adm. direktør i Tafjord Kraftvarme AS.
– Det viktigste akkurat nå er å reversere den ødeleggende økningen av avfallsforbrenningsavgiften.
Avfallsforbrenningsavgiften
Avgiften ble innført i 2022, og nesten doblet i 2024, fra 476,- til 882,- kr per tonn. Mange risikerer å måtte legge ned. Dagens avgift ødelegger økonomien i en bransje Norge trenger uten å kutte utslippene. Avgiften lar seg i liten grad sende videre til kundene i dagens marked. Det blir også mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de fjernet avgiften i januar 2023 med bakgrunn i at den ikke ga noe klimaeffekt. En klimaavgift bør virke, ikke gi økte utslipp. Dagens modell er ikke bærekraftig. Vi eksporterer avfall til Sverige, og importerer avfall fra andre land til Norge for å drive produksjonen. Dette gir store transportutgifter og utslipp.
Regjeringen bør lytte til Norsk Fjernvarme
Nå jobber Norsk Fjernvarme, som er den nasjonale bransjeforeningen med medlemmer over hele landet, aktivt for å bidra med gode politiske løsninger i forbindelse med årets statsbudsjett.
– Dessverre har ikke regjeringen løftet en finger for å endre de tyngste barrierene for bransjen. Det er avholdt en rekke møter med regjeringspartiene, statsråder og statssekretærer det siste året, sier Irene Vik. Regjeringens manglende gehør svekker Norges energisatsing. Derfor benyttet Norsk fjernvarme høringene til å fortelle hvordan kan Stortinget og regjeringen kan frigi 15 TWh elektrisk kraft med fjernvarme.
– Hvor er fjernvarmesatsingen?
– Vi nevner kort saker vi som bransjeforening nå jobber aktiv med. Ny Energimerkeordning skal på plass, videre arbeid med forslag til ny prisregulering, ny styringsavtale med Enova og høring våren 2025 om hvordan TEK 17 kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energi. Videre vil vi jobbe med at strømstøtteordningen må endres, avgiften på avfallsforbrenningsanlegg må fjernes, kuttes eller endres. Sist, men ikke minst vil vi ha fokus på Grønt Industriløft. Her etterlyser vi rett og slett «Hvor er fjernvarmesatsingen?», sier Oda Therese Gipling.
Foruten å jobbe mot å få regjeringen til å prioritere Norsk Fjernvarme, har bransjeforeningen nå fokus på neste stortingsperiode og ser fram til mer handlekraft hos politikerne.
– Allerede 28. og 29. januar samles 350 deltakere, utstillere og innledere på Fjernvarmedagene 2025 i Oslo, sier styreleder Irene Vik i Norsk Fjernvarme.
– Jeg ser en økt fjernvarmekunnskap og ikke minst økt interesse hos politikerne, påpeker Oda T. Gipling, daglig leder for Norsk Fjernvarme. Men utfordringen er å få til ønskede politiske løsninger.
Norsk Fjernvarme har i løpet av oktober deltatt på fire budsjetthøringer inn i de ulike komiteer på Stortinget.
– Spørsmålene fra politikere i både finans, kommunal, næring og Energi og Miljøkomiteen har vært mange og gode og de har kommet fra alle partier. Norge trenger fjernvarme fordi energien fungerer og leverer uansett vær og vind, uten inngrep i areal og natur og uten behov for milliardsubsidier. Den er rett og slett en konfliktfri og god energiløsning, understreker styreleder Irene Vik.
Styret i Norsk Fjernvarme består av:
Styreleder Irene Vik, adm. direktør i Tafjord Kraftvarme AS. Nestleder Cato Kjølstad, Hafslund, seniorrådgiver i Hafslund Oslo Celsio
Styremedlemmene er: Monica Hansen Fjellstad, konsernsjef i Bodø energi, Jon Tveiten, adm. direktør Norsk Energi. Jørgen Nordahl, leder produksjonsutvikling Statkraft Varme og Kenneth Høgevold, partner i Advokatfirmaet Hjort.
Varamedlemmer: Marit Storvik, direktør Eidsiva Bioenergi og Svein Morten Rogn, administrerende direktør, Skagerak Varme.
