NASJONALT FUKTSEMINAR 2023: Bygningsintegrerte solceller på tak og fasader kan utgjøre en risiko for fukt. Det samme er tilfelle for glasstak og overganger til fasader. Det kom fram under Nasjonalt fuktseminar i Oslo onsdag.
Av Odd Borgestrand
– Det er to viktige bygningsfysiske utfordringer ved bygningsintegrerte solceller. Det er ekstra behov for lufting for å beholde temperaturen lav og dermed sikre høy strømproduksjon, understreket seniorforsker Stig Geving ved SINTEF Community i Trondheim.
Han mente det var viktig å være svært påpasselig også med tanke på regntetthet når man ønsker å slippe inn mer luft.
– Det er ekstra viktig å passe på at undertaket er rustet for inndrev av regn og snø, fortsatte Geving.
I småhus med møneløsninger er det viktig med god lufting samtidig med at det er regntett. Et alternativ er etablering av såkalte luftelyrer. Dermed opprettes en regn- og snøfelle.
Nye vurderinger
I Byggforskserien heter det at det ikke anbefales å bruke kombinert undertak og vindsperre ved bruk av bygningsintegrerte solceller. Dette av hensyn til konsens. Geving innrømmet at han ikke følte seg hundre prosent sikker på at dette var riktig anbefaling. Det vil bli forsket mer på akkurat dette.
Bygningsintegrerte solceller har lav friksjon. Det betyr at regnvann kan få stor fart nedover takflaten og eventuelt dermed renne forbi takrenna. Derfor er det viktig å se nærmere på utforming av takrennene. SINTEF er nettopp komet med forutsetning for teknisk godkjenning av BIPV på tak.
Eget forskningsprosjekt
SINTEF har gjennomført et prosjekt med hovedmål å kartlegge praksis, kunnskapsnivå og kunnskapsbehov hos aktører som jobber med anskaffelse, prosjektering og utførelse av bygninger med bygningsintegrerte solceller (BIPV). I tillegg har prosjektet dokumentert løsninger for integrasjon av solceller på tak og fasader i ZEB-laboratoriet i Trondheim. Hovedfokus har vært på byggeprosess og de byggetekniske aspektene ved bruk av BIPV.
– Vi har særlig lagt vekt på BIPV i takkonstruksjoner fordi problemstillinger i forbindelse med avrenning, regntetthet og bruk av snøfangere kan knyttes spesielt til denne bruken, forklarte seniorforsker Stig Geving under Nasjonalt fuktseminar i Oslo.
Utfordringer med glasstak
I tillegg gir bruk på tak som regel best forutsetninger for å kunne høste solenergi. Erfaringer er hentet inn fra forskningslitteratur, gjennom intervjuer med 15 aktører i byggenæringen og fra pilotprosjektet ZEB-laboratoriet. Løsningene er brukt på ZEB-laboratoriet til SINTEF i Trondheim. Axel Bjørnulf fra Norconsult tok for seg skadeerfaringer og overgangsdetaljer ved bruk av glasstak.
– De største utfordringene er i forbindelse med snø og is. Lokale snøforhold bør være med i vurderingen når man skal etablere glasstak. Det er viktig å unngå kalde takflater på nedsiden av et glasstak. Bruk av glasstak er en «kunst», mente Bjørnulf, som advarte mot etablering av snøfangere rett under et glasstak. Dermed er det viktig å tilrettelegge for at snø og is kan skli av, sa han.
Overganger til besvær
Han anbefalte å gjøre konstruksjonene så enkle som mulig, fordi det enkle ofte er det beste også når det gjelder glasstak, mente han. Han anbefalte minst 20 graders fall på tak, med 10 grader som et absolutt minimum. Han advarte også mot bruk av for mange åpningsluker med tanke på fuktproblematikk. Overganger mellom takflater er viktige, siden det ofte er «skreddersøm». Punkter der mange profiler løper sammen, betegnet han som kritisk.
