Riksantikvaren har nylig utgitt nye retningslinjer for installasjon av solceller på verneverdige bygninger. Det gir håp for de som ønsker å kombinere solenergi og kulturarv. – Ikke motstridende konsepter, sier sjefen i Solcellespesialisten.
– Riksantikvarens nye veileder gir et klart signal om at solenergi og historiske bygninger kan eksistere i harmoni. Det er en spennende utvikling som legger til rette for mer miljøvennlig energiproduksjon, også for eiere av verneverdige bygg som ofte er underlagt strenge restriksjoner.
begrensede muligheter for oppgraderinger
Det sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i Solcellespesialisten, som har bidratt inn i den nye veilederen fra Riksantikvaren.
Gamle herskapsboliger, kirker og andre verneverdige bygninger har tradisjonelt blitt ansett som lite egnet for moderne energiproduksjon som solceller. De strenge kravene til bevaring har ofte ført til begrensede muligheter for oppgraderinger. Nå skal den nye veilederen gjøre det enklere å tilrettelegge for solcellepaneler også på historiske eiendommer.
– Det er viktig å bryte ned forestillingen om at gamle bygninger og solenergi er motstridende konsepter. Solcelleanlegg kan forbedre energieffektiviteten til gamle bygninger, og det er positivt å se at Riksantikvaren også heier på grønne løsninger, sier Strømberg.
Det visuelle i forsetet
I veilederen trekker Riksantikvaren frem viktigheten av det visuelle. Solcelleanlegget må blant annet stå i stil med bygningens arkitektoniske stil, være symmetrisk lagt og ha et ryddig uttrykk. Slike hensyn tok Solcellespesialisten allerede i 2018, da de la solceller på fjøset på kulturminnegården og det historiske hotellet Sygard Grytting i Oppland. Fjøset på gården hadde et bølgeblikktak som ikke passet inn med resten av bygningsmiljøet med skifertak, og eierne ønsket dessuten å bidra med sitt i det grønne skiftet. En solcelleskifer i tråd med resten av gårdens tradisjonsrike utseende ble løsningen.
– Solcellene passer veldig fint inn i bygningsmiljøet her og vi får mange tilbakemeldinger fra våre gjester på at de liker uttrykket, sier Halvor Grytting fra Sygard Grytting.
Solcellene på fjøset i Oppland er ikke bare en suksesshistorie, men også et bevis på at fortidens verdier kan møte fremtidens behov på en bærekraftig måte, ifølge Strømberg.
– Det finnes mange verneverdige tak rundt om i landet som ville kledd, og ikke minst hatt nytte av, solceller. Fjøset i Oppland er et godt eksempel på at det lar seg gjøre, og jeg håper flere lignende eiendommer vil stå for egen energiproduksjon i fremtiden.
Fortsatt søknadsplikt
Til tross for at Riksantikvarens veileder åpner opp for mer innovasjon rundt solenergi på historiske bygninger, må man søke om lov.
– Det er fortsatt viktig å sikre at bygningenes estetiske og kulturelle verdi blir ivaretatt, og det er ikke slik at alle får ja. Den nye veilederen skal imidlertid gjøre det enklere å se mulighetene. Jeg anbefaler alle som har ansvar for et verneverdig bygg å kontakte Riksantikvaren eller fylkeskommunen, sier Strømberg.
– Solceller trenger ikke å være stygt eller massivt. Vi kan tenke grønt, uten at det går på bekostning av bygningens fremtoning.
Huskeliste solceller og verneverdige bygg:
- Du må søke om lov til å legge solcelleanlegg på fredede og vernede bygninger.
- Ønsker du solceller på andre bygg, er det også ofte søknadsplikt, men ikke alltid. Sjekk hvilke lover som gjelder i din kommune.
- Solcelleanlegget skal være tilpasset bygningen. Det er viktig å ta hensyn til ting som bygningens størrelse.
- Unngå kontraster: Solcellene ikke skal være en stor kontrast til bygningen. Fargen på solcellene bør være den samme som taket.
- Velg solceller som passer med bygningens arkitektoniske stil.
- Plasser panelene systematisk og symmetrisk, og skap et mest mulig ryddig uttrykk.
- Solcelleanlegget skal også harmonere med omgivelsene rundt.
(Kilde: Riksantikvarens veileder)
