KRONIKK: I 2023 har vi sett at overgangen til fornybar energi som hovedenergikilde i europeiske strømnett utvikler seg langt raskere enn vi opprinnelig forespeilet. Tidslinjen til det grønne skiftet på rundt 25 til 30 år har blitt kuttet til muligens så lite som 10 år.
Av Jon Helsingeng, nordensjef i Eaton
Det krever at energibransjen tar utfordringene den vil møte i 2024 på strak arm – og benytter seg av de mange mulighetene som finnes på samme tid. En av de store ringvirkningene for energimarkedet er naturligvis den geopolitiske uroen som følge av krigen i Ukraina, som har endret europeisk avhengighet av russisk gass. Det stiller EU overfor store bekymringer knyttet til energisikkerhet, med ringvirkninger som et ytterligere press på å fremskynde utviklingen av alternative energikilder.
Det er svært positivt at både næringsliv, forsyningssektoren og offentlige institusjoner ivrer etter å bidra i den europeiske satsningen på fornybar energi. Men det er ikke til å stikke under en stol at høyere etterspørsel og produksjon av fornybar energi kommer til å utfordre kraftmarkedet.
Mye tyder på at et fleksibelt kraftmarked er en viktig del av løsningen.
Faktisk antyder en rapport fra Smart Energy Europe at det er essensielt for å kunne nå EUs klimamål om 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Et moderne og intelligent energisystem som benytter seg av etterspørselsbasert fleksibilitet vil kunne avlaste og stabilisere strømnettet ved toppbelastningsperioder. Andre fordeler er å styrke forsyningssikkerheten, redusere avhengigheten av dyrere kraftkilder, og senke kostnadene for kundene og de totale omkostningene.
Større fleksibilitet på etterspørselssiden
En slik fleksibilitet innebærer at markedet får bedre tilgang til ulike energiressurser og lokal strømproduksjon hos bedrifter, offentlige institusjoner og privatpersoner selv. Et typisk eksempel er solceller med energilagring. Dette krever at energibransjen, men og forbrukere, investerer i løsninger som energilagring, elektriske ladere og varmepumper.
Slike investeringer vil – hånd i hånd med politiske initiativer – gjøre energilagring og smarte strømstyringssystemer mer attraktive.
For å holde tritt må vi raskere få produkter og tjenester på markedet, forbedre driftseffektiviteten og fremskynde nye energiprosjekter. Men en tradisjonelt konservativ bransje, med lange beslutningslinjer og komplekse verdikjeder, er derfor nødt til å ta i bruk verktøy som raskere lar dem finne riktige leverandører, oppskalere produksjon, og tilpasse til nye krav for transformatorstasjoner.
Økt digitalisering og automatisering er essensielt for å oppnå dette. Dette innebærer å implementere et digitalt sektorkoblet energisystem, med langt større grad av intelligent måling, som vil sørge for at vi ikke bremser det grønne skiftet.
De planlagte reguleringsendringene for 2024 vil også påvirke utviklingen innen energisektoren. Forbudet mot SF6-gass i nyinstallert koblingsutstyr vil mest sannsynlig akselerere utviklingen, noe som vil ha store klimafordeler. SF6 har nemlig et globalt oppvarmingspotensial som er hele 25 000 ganger høyere enn CO2! Forbudet, som trer i kraft allerede i 2026, vil samtidig øke leveringspresset på norske energiselskaper for at de skal være i stand til å møte EU-landenes etterspørselen etter SF6-frie alternativer.
Det er nå vi legger grunnlaget
Det er ingen tid å miste, og i 2024 har ingen energiselskaper tid til å nøle. Det er mye ulendt mark som skal tråkkes opp med nye tenkemåter, endringer i strategier, prosesser og investeringer, og tilpasninger til et skiftende reguleringslandskap. For ikke å snakke om hvordan håndtere de akselererende markedsdynamikkene rundt oss.
Kort sagt er dette tidspunktet vi må bygge grunnmuren for dynamiske energilandskaper som bidrar til en bærekraftig og 100 prosent grønn elektrifisert fremtid. Da trenger vi hele bransjen på laget.
