I et notat utarbeidet av Skift (næringslivets klimaledere) oppfordres myndighetene til å intensivere arbeidet med energieffektivisering og solkraft i eksisterende bygninger.
– Innen 2030 bør målet være 20 TWh energieffektivisering og 5 TWh solenergi, sier adm. direktør Frank Jaegtnes i EFO og adm. direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg. – Tiltakene er viktige for å unngå et varslet klimaunderskudd, understreker de.
EFO og Statsbygg har vært initiativtakere til Skift notatet. Det ble laget i forbindelse med Energikommisjonens rapport og anbefalinger.
– Kommisjonen slår fast at det er et stort potensial for frigjøring av energi både ved å satse mer på energieffektivisering og solenergi. Vi støtter Energikommisjonens anbefalinger og mener det er viktig å gjennomføre dem i praksis, sier Jaegtnes og Nikolaisen.
Felles innspill
– Skift notatet er ikke laget av en enkeltbedrift eller organisasjon, men er et felles innspill fra miljøbevisste selskaper og klimaengasjerte ledere. De mener energieffektivisering og solenergi blir viktig for å nå det grønne skiftet. Her må det iverksettes både kortsiktige og langsiktige mål, sier Jaegtnes.
– Det er positivt at myndighetene nå velger å satse på offshore vindkraft, men det vil ta tiår før de blir realisert. I mellomtiden må det gjennomføres kortsiktige energitiltak for å komme i balanse, understreker han.
Konfliktfri
– Energieffektivisering og solkraft i eksisterende bygg er konfliktfrie og har et enormt potensial. Debatten om fornybar energi er bra, men det beste tiltaket er å redusere energitapet i eksisterende bygninger nå. Skift-notatet peker på det uutnyttede potensialet for energieffektivisering. Det er vel og bra å bygge nye nullutslippsbygg, men mesteparten av norsk bygningsmasse står der allerede. Ut fra et klimaperspektiv er energipotensialet størst i slike bygninger. Med dagens strømpriser vil det være mest lønnsomt å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier Nikolaisen. – Med grønn kraft, fornybar energi og ekstremt lave energipriser, kan vi raskt ta ut energieffektiviseringspotensialet i næringsbygg, påpeker han.
En SINTEF rapport fra 2022 slår fast at det må en storsatsning til for å utløse energieffektiviseringspotensialet frem mot 2030.
må fjerne barrierer
– Vi må finne ut hvorfor lønnsomme energitiltak ikke blir gjennomført raskere. Vi må fjerne barrierer, utnytte muligheter og utvikle nye tiltak. Det vil kreve investeringsstøtte, låneordninger, reduksjon i skatter og avgifter. Skift støtter Energikommisjonens forslag om å utvide støtteordningene til Enova, sier Jaegtnes og Nikolaisen.
– De må rette seg mot eksisterende bygg der potensialet er størst for energieffektivisering og solenergi. En uheldig effekt med dagens strømstøtteordning, er at det er mindre lønnsomt å investere i smarte energitiltak i bygg. Slike tiltak må premieres slik at flere gjennomfører nødvendige tiltak.
Forpliktende TEK-krav
– Skift støtter Energikommisjonens anbefalinger om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift (TEK), men det største potensialet for energieffektivisering er i eksisterende bygninger. Det må utarbeides forpliktende TEK-krav når eksisterende bygg oppgraderes, samtidig som det blir vanskeligere å få dispensasjon fra kravene. Det må stilles krav til energiytelser for enkeltkomponenter ved oppgraderinger. Slike krav fremkommer i taksonomien, og er en forutsetning for å innføre dem, sier Jaegtnes og Nikolaisen. De kan fortelle at det er store forskjeller i hvordan energieffektivitet måles og vektes i energimerkeordningen, taksonomien, NZEB, byggteknisk forskrift og økonomiske støtteordninger.
– Det skaper forvirring og unødvendige oppklaringer. Derfor støtter vi Energikommisjonens anbefalinger om å rydde opp i forholdene og kravene til energieffektivitet i Norge, som bør basere seg på de som fremkommer i taksonomien og EUs “Fit for 55”.
Smartstyring av bygg
– Smarte bygg systemer og digitale løsninger er blitt billigere slik at flere har råd til å smartstyre byggene. Nye IKT-verktøy og teknisk kompetanse gjør det mulig å overvåke og drifte bygg mer effektivt. Når strømprisen var på sitt høyeste i fjor, klarte private husholdninger å redusere energiforbruket med 15-20 prosent uten at det gikk utover livskvaliteten. Med apper nedlastet på smarttelefon kunne de overvåke og redusere strømforbruket på en effektiv måte. En tilsvarende løsning for kommersielle-, offentlige- og private næringsbygg, vil øke energisparepotensialet. Målet må være å skape større oppmerksomhet om energieffektivisering og solenergi slik at vi unngår kraftunderskudd i Norge, sier Jaegtnes og Nikolaisen til slutt.
