Disse stedene kan få stein fra Stad skipstunnel

Kystverket og kommunene Stad, Kinn og Vanylven er nå enige om en prioriteringsliste over hvilke næringstiltak som kan motta steinmasser fra Stad skipstunnel.

– Vi er opptatt av å optimalisere prosjekt Stad skipstunnel og skape mest mulig nytte. I dette ligger det å gjenbruke steinen fra skipstunnelen på en fornuftig måte, sier prosjektleder for Stad skipstunnel Terje Skjeppestad, som forteller om en lang og grundig prosess for å få landet prioriteringslisten:

– Her er det mange gode tiltak i tre kommuner, som vil skape nye næringsområder og flere arbeidsplasser, sier Terje Skjeppestad.

Store dimensjoner og mye stein

Dimensjonene til skipstunnelen er massive. Med en høyde på 50 meter og en bredde på 36 meter, som gir et tverrsnitt tilsvarende 17 veitunneler (!) –  i 1700 meters lengde, er det store mengder stein som skal tas ut av tunnelåpningene. Totalt skal fjernes over tre millioner kubikkmeter fast fjell av tunnelen, som tilsvarer nærmere seks millioner kubikkmeter sprengte steinmasser.

I kommunene rundt skipstunnelen er det mangel på steinmasser og interessen blant mottakerne er og har vært stor. Stein fra skipstunnelen kan gi flere nye næringsareal i regionen og mange nye arbeidsplasser. Kommuner og næringsaktører har brukt mye tid og ressurser på reguleringsarbeid for å være i posisjon til å motta steinmasser.

–  Realisering av Stad skipstunnel vil gi steinmasser til flere nye næringsarealer i Vanylven kommune, både til Prodtex sitt anlegg på Fiskåholmen og MOWI sitt anlegg ved Sighaug. Disse nye næringsområdene vil sammen med tunnelen gi økt vekst og mange nye arbeidsplasser i kommunen og i regionen vår. Nå er det viktig at skipstunnelen kommer, så vi får disse satsingene på plass, sier kommunedirektør Andreas Christian Nørve i Vanylven kommune.

Prioritering

– Det har vært viktig for Kystverket at kommunene Stad, Vanylven og Kinn er omforent med oss om hvilke prosjekter som skal prioriteres for mottak av stein fra Stad skipstunnel. Et sentralt element for Kystverket har også vært at alle de tre kommunene har prosjekter som skal få stein, sier Skjeppestad.

Han får støtte fra Kinn kommune.

– Kinn kommune er godt fornøyd med den prosessen som Kystverket har lagt opp til for å få til en fordeling av steinmassene som fremmer de momentene som kommunen er opptatt av. De aktuelle prosjektene i Kinn kommune  er alle knyttet til eksisterende næringsareal og vil, dersom de får stein, kunne utvide virksomheten sin. Dette vil føre til økt verdiskaping og forsterke et næringsliv, som allerede har vist seg som handlekraftig, sier kommunedirektør i Kinn, Øyvind Bang-Olsen.

Prioriteringene av hvem som kan få steinmasser er gjort blant annet ut ifra prosjektenes modenhet, nytteverdi og kostnader. I utgangspunktet skal det tas ut like store mengder stein på begge sider av skipstunnelen.

– Dessverre har vi ikke nok steinmasser til alle tiltakene som ønsker stein, sier Skjeppestad.

Kystverket har, i samarbeid med de tre kommunene, kommet fram til følgende omforente prioriteringsliste:

Nord for tunnelen

Sør for tunnelen

Listen viser mulige mottakere av stein, og prioriteringen mellom disse. Jo høyere tiltaket er på listen, desto større sjanse har det for å motta stein. Dersom et tiltak av ulike grunner skulle falle fra, vil neste tiltak rykke oppover på prioriteringslisten.

Egne prosjekter nært tunnelåpningene prioriteres høyest

For å redusere kostnader i prosjektet skal deler av steinmassene benyttes i nærheten av skipstunnelen, til entringsområdene og til nye kommunale næringsområder i Kjøde og på Lesto. Derfor er disse tiltakene prioritert først. Kystverket har fått aksept fra Nærings- og fiskeridepartementet på at man skal søke å gjenbruke resten av steinmassene til å bygge nye og utvide eksisterende tiltak i nærliggende kommuner, i stedet for å bruke det godkjente deponiet på sjøbunnen i Moldefjorden.

–  Overskuddsmassene fra skipstunnelen er en ikke-fornybar ressurs av stor verdi, som nå blir utnyttet fullt ut i tråd med prinsippene om sirkulær økonomi. Dette er unikt. Gjennom skipstunnelen får vi en helt ny skipsled, og tunnelmassene gir oss mulighet til å bygge opp en ny og sterk infrastruktur for all type sjøtransport, grønn næringsvirksomhet og et reisemål i verdensklasse. Skipstunnelen og overskuddsmassene gir oss uten tvil unike muligheter, sier kommunedirektør i Stad kommune, Kristine Dahl.

Usikkerhet og risiko

Skjeppestad presiserer at det er stor usikkerhet rundt den totale mengden stein prosjektet har til fordeling etter at portalområdene og Lesto og Kjøde kai- og næringsområder har fått sitt.

Usikkerhetene går blant annet på det reelle massebehovet i portalområdene og næringsområdene, og de faktiske grunnforholdene i sjø. Dette og andre usikkerheter vil være med på å bestemme hvor mye masser som totalt sett blir tilgjengelig for tiltakshaverne i kommunene.

Fakta om skipstunnelen:

Kystverket har fått i oppdrag å bygge Stad skipstunnel, verdens første fullskala skipstunnel. Selve byggeprosjektet skal utføres av en hovedentreprenør gjennom en totalentreprise. Det skal lyses ut i 2024 og det kan bli byggestart i 2025.

Målsettingen med prosjekt Stad skipstunnel er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad, trolig det mest værutsatte og farligste havstykket langs norskekysten. I tillegg skal prosjektet optimaliseres for å hente ut andre nyttegevinster. Gjenbruk av steinmasser er en del av dette.

Skipstunnelen skal bygges der Stad-halvøya er på det smaleste, mellom Moldefjorden og Kjødepollen, i Vanylvsfjorden. Tunnelen blir 1,7 kilometer lang (2,2 km med entringsområder), 50 meter høy og med en bredde på 36 meter − som betyr at fartøy opp til størrelsen på Kystruten/Hurtigruten  vil kunne få en sikker seilas forbi Stadlandet.

Kystverket er en transportetat som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Visjonen vår er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Stad skipstunnel er en del av dette arbeidet.