KRONIKK: Økt digitalisering, med kunstig intelligens i førersetet, skaper en eksplosiv vekst i etterspørselen etter datasentre og dermed også energi. Hvordan skal Norge takle denne utviklingen uten at kraftnettet bukker under?
Av Jon Helsingeng, nordensjef i Eaton
Behovet for datasentre vokser globalt, og det internasjonale energibyrået anslår at strømforbruket i datasentre kan mer enn dobles fra 460 TWh i 2022 til opptil 1000 TWh innen 2026. En stor del av denne økningen skyldes AI-teknologier, som er kjent for sitt høye energibehov. Et enkelt AI-generert bilde kan for eksempel bruke like mye strøm som å lade en mobiltelefon.
Selv om det er enkelt å rette oppmerksomheten mot det høye energibehovet til datasentre, ligger det en stor utfordring i å unngå at denne veksten overbelaster energinettet og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på grønn energi fra kraftprodusenter. I Europa setter EUs krav om 42,5 % fornybar energi en tydelig retning, men er det nok? Realiteten er at mange land ikke klarer å bygge ut grønn energi raskt nok til å holde tritt med det digitale kraftbehovet. I Irland og Nederland har datasentre allerede lagt så mye press på kraftnettet at videre utvikling er satt på pause.
Fordeler og utfordringer for Norge
Norge, sammen med sine nordiske naboer, er en attraktiv destinasjon for datasentre takket være stabil tilgang til fornybar energi og gunstige klimaforhold. Her bidrar også datasentrene til det grønne skiftet ved å investere i kraftkjøpsavtaler (PPA), batterilagring og teknologier for etterspørselsstyring, som styrker nettstabiliteten. Likevel er det behov for en bredere tilnærming. Bransjen har lenge hatt fokus på energieffektivitet, ofte målt gjennom såkalt PUE (power usage effectiveness), som måler hvor effektivt et datasenter bruker energi. Denne metoden gir et for snevert bilde. For å bli reelle pådrivere i det grønne skiftet må datasentre i større grad vektlegge bruken av fornybar kraft i driften sin. Dette er det norske energisystemets store utfordring nå.
Krever politisk støtte
Selv om bransjen kan gjøre mye, mener Helsingeng at politisk støtte er avgjørende. Det kreves større investeringer i grønn energi, raskere utvikling av fornybar kraftproduksjon og oppgraderinger i strømnettet for å møte den økende etterspørselen. Regjeringen må ta tydeligere grep, og insentiver for lokal og bærekraftig kraftproduksjon er nøkkelen til å sikre energiforsyningen. Samtidig må myndighetene jobbe tettere med bransjen for å muliggjøre raskere integrering av grønn energi.
Alvorlige konsekvenser uten handling
Utviklingen viser at datasentrenes rolle i energisystemet er todelt. De er både en utfordring og en del av løsningen. Uten rask handling kan de økte energibehovene få alvorlige konsekvenser for både næringen og økonomien. Hvis vi kan kombinere innovasjon, politikk og grønn energi, kan datasentrene bli en ressurs for en bærekraftig fremtid, snarere enn en belastning. Hvordan Norge takler denne balansen mellom økende digitalisering og bærekraft, vil være avgjørende for fremtidens energisystem.
