KRONIKK: Regjeringens forslag om Norgespris skal gi husholdningene mer forutsigbare strømregninger, men innebærer også en risiko for å svekke energisparetiltak og forverre kraftbalansen.
Av Frank Jaegtnes, administerende direktør i Elektroforeningen
Skal vi sikre fremtidens strømforsyning, må vi sørge for insentiver som løfter energieffektivisering og lokal produksjon. En fersk rapport fra THEMA Consulting viser hvorfor ordningen bør endres, og hvordan smartere løsninger kan gi bedre effekt enn Norgespris.
Regjeringen la frem Prop.148 L fredag 22. mai, hvor de foreslår å innføre Norgespris som en statlig finansiert fastprisordning for norske husholdninger. Kort oppsummert gir ordningen husholdninger og fritidsboliger mulighet til å velge en fastpris på 50 øre per kilowattime fra oktober i år.
Elektroforeningen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for regjeringens forslag om Norgespris, da ordningen kan svekke insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Sammen med Zero, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening og NHO Elektro har vi derfor fått utarbeidet en rapport fra THEMA Consulting, som vurderer hva som skjer dersom midlene bak Norgespris i stedet benyttes til en flat kompensasjon til husholdninger i områder med høye strømpriser. Rapporten belyser også hvem som tjener på Norgespris, og hva den koster.
Hva vil Norgespris egentlig koste?
Energidepartementet anslo tidligere i år at Norgespris ville koste rundt 4,8 milliarder kroner i 2026. Dette er nå oppjustert til 8 milliarder dersom 70 prosent av husholdningene i Sør-Norge velger ordningen. THEMA estimerer at den totale kostnaden vil ligge mellom 8 og 12 milliarder kroner.
I tillegg kommer tapte statlige inntekter fra foreslåtte endringer: Redusert elavgift forventes å koste 3,1 milliarder kroner i 2026, og Enova-avgiften fjernes samme år.
Summen av disse tiltakene gjør at Norgespris vil bli betydelig dyrere enn det mange først fikk inntrykk av.
THEMA anslår at Norgespris vil føre til et økt strømforbruk på om lag 2 TWh per år innen 2028. Rapporten viser at økningen i strømbruk vil være særlig merkbar i de timene på døgnet hvor belastningen på strømnettet allerede er høy, den såkalte topplasten. Dette betyr at behovet for nettinvesteringer vil øke mer enn det den samlede økningen i strømforbruk skulle tilsi, noe som igjen kan bidra til høyere nettleie.
En høy pris å betale for å motarbeide 10TWH-målet
Norgespris vil kanskje jevne ut pristoppene som husholdningene har opplevd de siste årene, men det vil også motarbeide målet om å redusere 10 TWh strømforbruk i bygg innen 2030.
I rapporten skriver THEMA at teori og empiri tilsier at høy strømpris fører til mer strømsparing og investering i energieffektivisering. Norge ligger allerede langt bak om vi skal kunne nå målet vi selv har satt oss, og Norgespris vil ikke hjelpe oss i riktig retning.
Ordningen vil være mest gunstig for dem som ikke har investert i, eller investerer i, energieffektivisering, noe vedlagt modell fra THEMA sin rapport konkluderer med:
Figur: Hentet fra THEMA consultings rapport om Norgespris «Alternativer til Norgespris», på oppdrag fra Zero, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Elektroforeningen
Det handler ikke bare om 10 TWh og økt nettleie. Norgespris vil også ramme en hel bransje som leverer løsninger vi trenger for å nå klimamålene våre. Dominoeffekten av Norgespris vil være at leverandører av blant annet varmepumper, solceller og smarthusløsninger vil møte et vanskeligere marked.
Spørsmålet må stilles: Skal Regjeringen virkelig svekke en bransje som er avgjørende for at vi skal nå målene vi har satt oss?
Det finnes bedre alternativer
Heldigvis finnes det bedre løsninger enn Norgespris. Samfunnsøkonomisk Analyse la fram en rapport allerede i 2024 om en ordning der strømstøtte i en viss måned baseres på månedens strømpris, men ikke husholdningens eget forbruk samme måned. I stedet foreslår de å bruke et forbrukstall (antall kWh) basert på tidligere års gjennomsnitt for samme kalendermåned for husholdninger som likner. De vil dele inn husholdningene i grupper basert på boligtype, boligens alder, boligstørrelse, klimasone og hvorvidt boligen har tilgang til fjernvarme. Hver gruppe mottar støtte basert på gjennomsnittlig antall kWh for gruppa for samme måned i foregående år, sammenholdt med gjeldende markedspris.
Denne ordningen treffer mer rettferdig, bevarer insentivet til energisparing, og gir ikke samme økning i forbruk og effekttopper som Norgespris.
Elektroforeningen ber Regjeringen til å sette Norgespris på pause
Ordningen er ikke godt nok gjennomarbeidet og risikerer å svekke insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Det finnes bedre alternativer som gir samme trygghet for husholdningene, uten store prisutslag for næringslivet. Vi mener Regjeringen bør utrede disse grundigere før en endelig beslutning tas. Politikken som føres må gi trygghet for forbrukerne og samtidig bidra til et mer robust og fremtidsrettet kraftsystem.
Det finnes bedre løsninger. La oss bruke dem!
