– Det er ulvetider i byggebransjen

Av Vidar Sagmyr, Byggebransjens uropatrulje

Bygg- og anleggsbransjen preges av økt rente, sterk prisoppgang i hele Europa på materialer og færre offentlige kroner til større utbyggingsprosjekter. Summen viser nedgangstider. I andre kvartal i 2023 gikk 325 bedrifter konkurs i bygg- og anleggsbransjen, meldte konsulentselskapet BDO. Dette er en økning på 12 prosent siden samme kvartal i fjor. Ifølge samme selskap representerte bygg- og anleggsbransjen 29 prosent av alle konkurser i 2022.

I tider med økte kostnader, nedgang i salg og færre nye prosjekter å konkurrere om, presses seriøse bedrifter av useriøse aktører som jakter kortsiktig profitt. Disse jakter jobber og fortjeneste på bekostning av et forsvarlig arbeidsmiljø, gjerne med livet til arbeiderne som innsats. I tillegg er lønnstyveri utbredt blant de kriminelle aktørene som forsøker å utnytte det tillitsbaserte arbeidslivet vi har i Norge.

En av de nye lovene som er innført for å bekjempe de kriminelle aktørene, er loven om lønnstyveri, som ble innført 1. januar 2022. Vi legger følgende i begrepet lønnstyveri:

1. Lønn som er lavere enn fastsatt minstelønn i bransjen de arbeider i (allmenngjort tariffavtale)
2. Manglende overtidsbetaling
3. Manglende feriepenger
4. Manglende fremtidig ubetalt lønn (tjenestepensjon)
5. Brudd på regler om godtgjørelser knyttet til reise- kost og losji

Vi i Byggebransjens Uropatrulje er eid av arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger i Trøndelag, og vi er en del av Fair Play Bygg Norge. Vi jakter på bedrifter som utnytter arbeidsfolk og konkurrerer på andre vilkår enn seriøse bedrifter. Vi ser at omfanget av lønnstyveri er stort i den uorganiserte delen av byggebransjen, og vi avdekker mange gjengangere, det vil si arbeidsgivere som blir avslørt flere ganger for de samme lovbruddene.

I årsrapporten til Fair Play Bygg Norge for 2022 fremgår det at vi til sammen sendte varsel om 446 saker der vi mistenkte sosial dumping og lønnstyveri i hele landet. Vi har best oversikt over forholdene i byggebransjen, der dette i stor grad handler om mindre bedrifter med ufaglært, fremmedspråklig arbeidskraft.

70 prosent av Uropatruljens tips omhandler privatmarkedet, der privatpersoner eller private utbyggere står som byggherrer (det betyr at du som bestiller arbeidet kan bli ansvarlig for å de som pusser opp hjemme hos deg får rettmessig lønn og pensjon). Disse aktørene opererer i stor grad i privatmarkedet, også kalt ROT-markedet. Her blir lønnstyveri for sjelden avslørt, siden kundene i stor grad kun er opptatt av pris.

Lønnstyveri på større, offentlige byggeprosjekter kan for eksempel skje dersom en kommune ikke er våken og sjekker om leverandørene tilfredsstiller offentlig vedtatte seriøsitetskrav. Når laveste pris er eneste kriterium og krav til bruk av lærlinger og faglært arbeidskraft vektes lavt eller ikke i det hele tatt tiltrekker det seg disse aktørene. Kunder og oppdragsgivere som legger stor vekt på lavest mulig pris, og som ikke kan eller evner å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår, er sterkt medvirkende til å gjøre lønnstyveri mulig.

Vår erfaring er at lønnstyveri oftest rammer fremmedspråklige, utenlandske arbeidere. De er svært sjelden organisert i fagforeninger, og har liten eller ingen kjennskap til norske lover og regler. Kriminelle aktører betaler ulovlig lav lønn og betaler ikke pensjon til sine ansatte, det er klart de utkonkurrerer seriøse bedrifter som er sitt samfunnsansvar bevisst.

Obligatorisk tjenestepensjon er en pensjonsordning som arbeidsgivere i privat sektor må tilby sine ansatte. Arbeidsgiveren må betale minst to prosent av den ansattes lønn fra første tjente krone til en pensjonskonto. De fleste arbeidsgivere må opprette en pensjonsordning for sine ansatte. I mange bedrifter har OTP blitt en naturlig del av lønnsforhandlingene, og det er i dag ikke uvanlig at ansatte får både 4, 5, 6 eller 7 prosent OTP. Bedrifter som ikke følger loven oppnår dermed en betydelig konkurransefordel i form av lavere utgifter.

Etter at tilsyn med OTP ble overført fra Finanstilsynet til Skatteetaten erfarer vi at flere bedrifter følger loven på området, men Skatteetatens mandat er ikke tilstrekkelig for å få bukt med de verste aktørene som jukser med tjenestepensjon. Skatteetaten fører kun tilsyn med om arbeidsgiver som er pliktig til å opprette en pensjonsordning for sine ansatte, har gjort dette. Om arbeidsgiver har meldt inn alle sine ansatte som har rett på sparing av pensjon er altså ikke en del av tilsynets mandat.

Fremgangsmåter og konsekvenser av lønnstyveri

Uropatruljen har avdekket at bedrifter jukser med obligatorisk tjenestepensjon gjennom å tegne avtaler med finansinstitusjoner, men at de enten ikke betaler inn på avtalen, eller at det kun er ledelsen i bedriften som får pensjon oppspart. Arbeidstidsavtaler og mer eller mindre påtvungne interne tariffavtaler («husavtaler») fratar arbeidere retten til overtidsbetaling.

Samfunnet påføres store tap i form av tapte skatter og avgifter når useriøse bedrifter vinner oppdrag, lønnstyveri fører til sosial dumping, der det er de svakeste arbeiderne som rammes. Lønnstyveri fører også til en konkurransevridning der seriøse bedrifter utkonkurreres til fordel for de useriøse. Spekulasjon i å slå bedrifter konkurs overfører lønnsbyrden fra arbeidsgiver til NAV/skattebetalerne.

Vår erfaring med kontrolletatene og politiets arbeid med å forebygge og bekjempe sosial dumping og lønnstyveri er mildt sagt blandet. Politiet oppleves som fraværende og uinteresserte i arbeidslivskriminalitet generelt, og lønnstyveri spesielt, arbeidslivskompetanse og bransjerelatert kompetanse er en mangelvare. Arbeidstilsynet og Skatteetaten gjør en meget god jobb i de sakene der de følger opp, men tilsynet må gjøres mer effektivt.

Derfor:

• Oppfordrer vi bankene som har små og mellomstore aktører i bygg og anleggsbransjen til å stille flere spørsmål til kundene sine. Det handler om deres finansielle risiko.
• Oppfordrer vi Skatteetaten til selv å ta initiativ til å få kontrollert OTP på en skikkelig måte.
• Mener vi finansforetak må ha en plikt til å rapportere til offentlige etater ved mistanke om brudd på lov om lønnstyveri. Vi ser at flere kriminelle aktører viser til fakturerte pensjonsforpliktelser, ikke faktisk betalt pensjon til den enkelte arbeidstaker.
• Avdekker vi stadig vekk bedrifter som kun har pensjonsordning for daglig leder og nøkkelpersoner som er med på lønnstyveriet til bakmennene. På papiret har derfor bedriften pensjonsordning og summene tilsvarer OTP på 2–3 prosent til samtlige ansatte.
• Oppfordrer vi den nye arbeidsministeren, Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet, å gripe fatt i problemstillingen.

I ulvetidene vi er inne i må noen passe på flokken vår, de mest utsatte arbeidstakerne og de seriøse og gode bedriftene som utdanner morgendagens fagarbeidere.