Digitalisering i byggebransjen kan redusere klimagassutslipp med 50 prosent. Den kan sørge for 50 prosent raskere prosjektgjennomføring og redusere kostnader med 33 prosent – tilsvarende 100 milliarder kroner i året. Likevel henger bransjen langt etter.
Manglende kunnskap
– Bygg- og anleggsbransjen ligger langt bak innen digitalisering sammenlignet med andre bransjer. Det er den største muligheten vi har. Det er også den største utfordringen, sier Lars Zahl, direktør for CC Rental i Ramirent.
I en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent, oppgir fire av ti personer at arbeidsplassen må være mer digital innen tre år for å være konkurransedyktig. Det største hinderet for digitalisering er ifølge respondentene manglende kunnskap.
bedre planlegging gjennom alle prosjektfasene
Større grad av digitalisering i bransjen kan imidlertid gi svært positive effekter – på flere plan. I en strategi utarbeidet av Byggenæringens Landsforening i 2017 kalt «Digitalt Veikart», kommer det frem at digitalisering i byggebransjen kan bidra til:
• 33 prosent kostnadsreduksjon
• 50 prosent lavere klimagassutslipp
• 50 prosent raskere prosjektgjennomføring
• 50 prosent økning i eksport av produkter og tjenester
– Digitalisering i bransjen er helt klart et nødvendig tiltak på veien mot å jobbe mer effektivt og bærekraftig. Ved å utnytte innsamlet data kan vi bruke maskiner mer energieffektivt. Dessuten kan vi sørge for bedre planlegging gjennom alle prosjektfasene, sier Guri Bardal, IT- og digitaliseringssjef i Ramirent.
– Behov for en digital grunnmur
Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforbund, forklarer at det i Norge gjennomføres byggeprosjekter for mellom 500 og 600 milliarder kroner hvert eneste år.
– En kostnadsbesparelse på bare 20 prosent vil tilsvare en innsparing på nærmere 100 milliarder kroner i året. En forutsetning for å ta ut dette potensialet, er at vi investerer i en felles digital grunnmur.
Tvedt mener digitale løsninger er nøkkelen til en bygg- og anleggsbransje som er mer produktiv, mer miljøvennlig og mer lønnsom. Derfor må digitale verktøy bli en naturlig del av utstyrsparken. Han trekker frem at myndighetene og det offentlige – som står for omkring 40 prosent av markedet, burde gå foran og realisere en slik, digital grunnmur.
Fragmentert bransje
– Det er en fragmentert bransje. Her må myndighetene gå foran og legge til rette for informasjonsutveksling, felles produktdatamaler og standardisering som muliggjør et digitalt skifte, sier Tvedt.
Samtlige av ekspertene er enige om at en felles grunnmur er veien å gå for å lykkes.
– Det er vanskelig å hente ut effektene hvis vi ikke har felles retningslinjer på tvers av aktørene. Det finnes mange gode, digitale løsninger. Likevel trenger vi at de snakker sammen på tvers av selskaper, bransjer og verdikjeder. Dette for at de skal fungerer sammen og kan øke den totale effektiviteten, forklarer Zahl.
Kostbar investering
– Hvis det blir satt en standard for hvilken type data som skal hentes ut fra maskiner og utstyr, kan innsikten bli brukt på tvers, uansett produsent og leverandør.
Deretter må det tilrettelegges for økt kunnskap, forståelse og kompetanse blant ansatte.
– Vi trenger folk som kan ta i bruk verktøyene, og aller helst forstå dem såpass godt at de kan være innovative i bruken av dem. Utfordringen i bransjen er å få tak i disse menneskene. I tillegg må man etterutdanne egne ansatte så en er rustet for omstilling, sier Tvedt.
Bardal trekker frem at det også er kostbart – spesielt for små og mellomstore bedrifter.
– Det er kostbart for mange små aktører å investere i digitale verktøy. Det krever investering i form av tid til opplæring og å sørge for at verktøyene faktisk blir brukt. For mange er dette en satsing det er utfordrende å gjøre lønnsom, sier hun.
Digitalisering er nødvendig for å nå bærekraftsmål
Digitalisering er helt nødvendig på veien mot en mer bærekraftig byggebransje. Også mot målet om at norsk industri som helhet skal være utslippsfri innen 2050. En tidligere analyse gjennomført av Byggenæringens Landsforening viser at den norske bygg-, anlegg- og eiendomssektoren tilfører 14,7 millioner tonn Co2-utslipp i verden. Et tall som ifølge målene satt i «Digital Veikart» kunne vært halvert med større grad av digitalisering.
– Ved å hente ut data fra maskiner og utstyr kan en sørge for bedre utnyttelse av utstyr og maskiner. Digitalisering kan sørge for at entreprenører kan planlegge bedre, og hele tiden velge løsninger som er mer bærekraftig, forteller Bardal.
I Ramirent utnyttes den digitale teknologien på flere måter – for lønnsomhet, produktivitet og bærekraft.
tar delingsøkonomi et steg videre
– Den mest miljøvennlige anleggsmaskinen er den som ikke blir produsert. Utleie og maskindeling er i essens allerede et mer miljøvennlig valg. Med RamiShare tar vi delingsøkonomi et steg videre. Med en skreddersydd flåte tilgjengelig for alle aktører på byggeplassen under hele prosjektet, kan en redusere klimautslipp og kostnader. Samtidig kan vi øke produktiviteten, forteller Zahl.
– Konseptet er utviklet i samarbeid med teknologiselskapet Irdeto. Det bygger på tilgangsstyring av maskinene på flåten gjennom app. Entreprenører kan alle booke og benytte maskinene etter behov, og betaler kun for tiden utstyret er i bruk, forklarer han.
På den måten trenger ikke aktører å leie inn maskiner over lengre perioder som kanskje bare er i bruk en kort periode. Dette tar ned kostnadene, men øker også effektivitet. En ansatt trenger ikke å vente på levering av maskiner eller utstyr, det er allerede der. Samtidig kuttes klimautslipp med langt mindre transportering av maskiner og utstyr.
samhandle på én digital plattform
For digitalisering av bygg- og anleggsbransjen, er det ifølge Bardal ikke bare snakk om maskinlæring og nye måter å bruke digitale verktøy på.
– Bransjen har en vei å gå når det gjelder digitalisering av administrative oppgaver, som igjen er viktig for produktivitet. Kun én av tre i Ramirentrapporten svarer at de bruker digitale verktøy til timeføring, HMS-rapportering og e-handel.
En tendens hun mener skyldes mangel på kunnskap, at ansatte ikke ser fordelene ved digitalisering og mangel på løsninger som er gode nok.
– Det er behov for digitale systemer som er komplekse nok. Samtidig må de være brukervennlig nok til at alle aktører tilhørende ett stort prosjekt kan samhandle på én digital plattform.
Trenger flere kloke hoder
Gode løsninger og flere som tar dem i bruk, kan ifølge Tvedt åpne opp for flere, innovative løsninger. Disse kan påvirke både lønnsomhet, produktivitet og bærekraft i bransjen.
– En viktig del av innovasjon skjer når en tar i bruk teknologi. Måten én person bruker og forstår et system kan være forskjellig. Det er også da en kan videreutvikle enda bedre løsninger. For virkelig å sørge for en endring i bransjen, trenger vi flere studieplasser og kloke hoder innen IT. Men også nye tilbud om etterutdanning innen digitalisering i bransjen, avslutter han.
