Av Odd Borgestrand
NASJONALT FUKTSEMINAR 2023: – Et nytt rammeverk for klimatilpasning av bygninger i Norge er nå utført av en faggruppe i Klima 2050. Rammeverket ble fullført i mars i år, og er et resultat av åtte års forskningsarbeid.
Det opplyste forskningsleder for bygningsfysikk ved SINTEF Community i Trondheim, Lars Gullbrekken under Nasjonalt Fuktseminar i Oslo i dag.
De fleste bolighus bygges med fasader av tre. Gullbrekken mente det fortsatt kan satses på trekledning i bygninger, men potensialet for råtefare i trekledning viser seg å utvides over store deler av landet.
Mer «vestlandsvær»
Gullbrekken mener at «vestlandsvær» vil gjøre seg gjeldene over store deler av landet som følge av klimaendringene. Det betyr at man må regne med hyppigere vedlikehold og utarbeide fuktsikre detaljløsninger. Han mente det er viktig å unngå kledninger med åpne spalter eller fuger. Videre er det viktig å sikre tilstrekkelig ventilering og drenering.
– Det er også utarbeidet et risikorammeverk for blågrønne tak. Her er det viktig med klare regnesnitt og tydelig plassering av ansvar i tillegg til å sikre de tekniske kravene, sa Gullbrekken.
Skal hjelpe prosjekterende
For å hjelpe prosjekterende i å svare opp klimautfordringene som bygningsregelverket peker på, presenteres det i denne rapporten et rammeverk for klimatilpassing av bygninger. Rammeverket er ment å framheve myndighetskrava til klimatilpassing. Det betyr å vise til verktøy som kan være til nytte for å verifisere at valgte løsninger duger. I tillegg skal det presentere en systematisk tenking for håndtering av klimatilpassing.
Viktig rammeverk
Dagens bygningsregelverk omhandler ikke klimatilpasning som et eget punkt, men det vises til krav flere steder i lovverket. Det er dermed litt opp til den enkelte byggherre å vise at bygget er godt nok rustet for klimaendringer. Da blir utfordringen å vite hva som er godt nok. Avdelingsdirektør i Direktoratet for byggekvalitet (DiBK), Christine Molland Karlsen, tror rammeverket vil øke kunnskapen i næringen.
– Rammeverket vil gjøre det lettere å følge byggereglene. Dette fordi det viser hvordan det kan gjøres konkret. Det er et godt verktøy blant annet for byggherrene. Rammeverket kan gi et bedre grunnlag for planlegging og prosjektering, slik at en velger robuste løsninger egnet for framtidas klima, mener hun.
Klimatilpasning tidlig i prosessen
Rammeverket sikret at det tas hensyn til klimatilpasning allerede i planleggingen av et nytt tiltak. I tillegg vil rammeverket tydeliggjøre hva som bør gjøres når i de ulike fasene av en byggeprosess.
Tanken er at rammeverket skal sortere informasjonen, veilederne, verktøyene og dataene som allerede ligger der. Det skal også vise til hva som egner seg å bruke når i byggprosjektets ulike faser. Målet for Klima 2050 er at rammeverket skal heve hele næringen og dermed bidra til å redusere samfunnsrisiko på det bygde miljø knyttet til klimaendringer.
Bredt samarbeid
Klima 2050 blir ledet av SINTEF Community i samarbeid med NTNU. De andre forskingspartnerne er Handelshøyskolen BI, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Meteorologisk institutt. Viktige deler av norsk byggenæring er også representert med rådgivere, entreprenører og industripartnere av byggevarer og teknologi.
Blant disse er sentrale aktører som Skanska Norge, Multiconsult ASA, Mesterhus, Norgeshus AS, Leca Norge AS, Isola AS og Skjæveland Gruppen AS. Statsbygg, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Avinor AS, NVE og Finans Norge. Dermed er det ingen tvil om at rammeverket har et solid faglig fundament.
Hele rapporten kan lastes ned her: file:///C:/Users/Odd/Downloads/klima2050_Report%2040.pdf
