Det er seks måneder til byggeprosjekter i regi av kommunene i storbyene skal være utslippsfrie, og litt over fem år til alle byggeprosjekter – både offentlig og privat sektor, skal være utslippsfrie. Så, hvordan er situasjonen og status nå?
Målene er klare. Bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondhjem, Tromsø og Drammen skal være utslippsfrie innen 2025, mens hele byggebransjen i Norge – både offentlig og privat sektor, skal være utslippsfri innen 2030.
Som en ledende utleieleverandør ønsker Ramirent å gå foran i det grønne skiftet, og gjøre det enklere for alle aktører å ta flere miljøvennlige valg. Da er det viktig å snakke om både mulighetene og utfordringene i den grønne omstillingen.
– Bygg- og anleggsbransjen står for 4,5 prosent av utslippene i Norges nasjonale klimagassregnskap. Det er inkludert utslipp som følge av fossile maskiner og utstyr og fossil transport til og fra byggeplassen, og inkluderer ikke utslipp fra arealbruk og materialbruk, sier Thea Johnsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.
En dobling av klimagassutslipp i Norge siden 1990
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen i Norge har mer enn doblet seg siden 1990. Utslippene var i 1990 på 1,1 millioner tonn, mot 2,1 millioner tonn i 2022.
En omfattende rapport publisert av Miljødirektoratet 14. april 2024 kartlegger tiltak og virkemidler som kan bidra til å redusere klimagasser i alle sektorer frem til 2035.
– Vi ser at det er mulig å redusere utslipp fra bygg- og anleggsbransjen betydelig hvis alle nye investeringer i maskiner er nullutslippsmaskiner i 2030. Det vil si at nye anleggsmaskiner som bruker anleggsdiesel, samt kraner, aggregat og oppvarming, erstattes med nullutslipp. Med en gradvis innfasing av nullutslippsmaskiner kan utslippene kuttes med 22 000 tonn i 2025, og i 2035 vil endringen utgjøre 395 000 tonn, forklarer Johnsen.
– Det forutsetter en styrking av insentivene som dreier investeringene mot nullutslippsmaskiner, at utviklingen fortsetter og at både det offentlige og private stiller krav til bruk av nullutslippsmaskiner, sier hun.
Samtidig står byggebransjen for en stor andel av utslippene i transportsektoren.
– Statistikk fra 2022 viser at utslippene fra maskiner og transport i bygg- og anleggsbransjen var 2,1 millioner tonn. Det tilsvarer omkring 13 prosent av de totale utslippene fra transportsektoren i Norge det samme året, forteller Johnsen.
I Miljødirektoratets rapport kommer det også frem at utslippene kan reduseres med så mye som 1,5 millioner tonn i 2035 hvis investeringer i nye lastebiler er basert på nullutslippsteknologi eller biogass innen 2030. En betydelig andel av disse utslippsreduksjonene kan skje med lastebiler som brukes i bygge- og anleggsbransjen.
– Viktig med en dialog omkring fordeling av risiko
Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at det grønne skiftet også bringer med seg noen utfordringer på veien. For det er tross alt store endringer som skal på plass, som krever både kunnskap, teknologi og budsjetter.
– Vi ser at det er flere barrierer for å gjennomføre de ulike tiltakene, hvor kostnader, infrastruktur, kunnskap og koordinering er blant de største. Det er også mangel på tid og ressurser til å tilegne seg riktig kunnskap, forklarer Johnsen.
– Basert på dialog vi har hatt med aktører, er det særlig store kostnader ved å gjennomføre utslippsfrie byggeprosjekter første gang, men så vil ofte kostnadsbarrierene reduseres etter hvert.
Det vil imidlertid ta tid. I Miljødirektoratets rapport kommer det frem at, selv om batterielektriske maskiner har lavere driftskostnader enn fossile maskiner, så vil ikke de store maskinene være bedriftsøkonomisk lønnsomme for aktørene som investerer i nullutslipp før i 2030.
– Virkemidler som reduserer kostnadene for nullutslippsalternativer og øker kostnadene for de fossile alternativene, vil bidra til å redusere kostnadene. Eksempler er investeringsstøtte for nullutslippsmaskiner og økt CO2-avgift på fossilt drivstoff, forteller seniorrådgiveren.
– Samtidig er det nok viktig med god dialog mellom etterspørsels- og tilbudssiden, om hvilke løsninger som er mulig og for å fordele risiko ved omstillingen. Byggherrene må tørre å etterspørre nullutslipp, og premiere det. Entreprenørene og andre aktører i bransjen må våge å investere og teste nye løsninger.
Som et mulig virkemiddel for å få økt etterspørsel, har Miljødirektoratet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring nylig utredet del 1 av et mulig forskriftskrav i offentlig anskaffelser som nå er til behandling.
– Hvis dette innføres, vil det forplikte alle offentlige byggherrer til å etterspørre større grad av nullutslipp i sine prosjekter. Det vil kunne være viktig på veien gi signaler til hele bransjen om at etterspørselen vil øke, sier hun.
– Vil bli dyrere enn vi har sett for oss
Fredrik Brandal, administrerende direktør i Ramirent Norge, peker på nettopp kostnadene som en stor utfordring med den grønne omstillingen, men også forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet.
– Det er underkommunisert hvor mye dyrere det faktisk er å gjennomføre et utslippsfritt prosjekt – for alle aktører involvert, og hvor mange som får dispensasjon for nullutslipp-prosjekter når prisen kommer på bordet, forteller Brandal.
– Det må nevnes at det i løpet av de siste årene har skjedd store endringer for kostnadene på et globalt og nasjonalt nivå. Pandemien, krigen i Ukraina, renteøkninger og inflasjon har generelt medført kostnadsøkninger.
Fremdeles er det flere prosjektbaserte faktorer som driver kostnadene opp. Planlegging og prosjektering må igangsettes tidligere og tar lenger tid. Det skal sikres store mengder byggestrøm, som krever ny infrastruktur og kunnskap. Det er risiko for dødtid for elektriske maskiner som må lades, og reduksjon i effektivitet. I tillegg er investeringskostnaden for enkelte elektriske anleggsmaskiner dobbelt så høy som for fossildrevne.
– Foreløpig er nok ambisjonene for de store innsatsfaktorene, som lastebiltransport og større anleggsmaskiner, større enn mulighetene. Vi ser i hvert fall at vi – som sikkert mange andre, er nødt til å prioritere lønnsomhet og sikkerhet for våre ansatte, før vi kan prioritere miljø, forteller han.
Ramirent har likevel gjort store investeringer i forbindelse med det grønne skiftet, og ønsker å bidra til en bærekraftig bransje ved å tilgjengeliggjøre en utslippsfri flåte for flere. I dag er både fagekspertise og alt av nødvendig utstyr på plass for å gjøre en byggeplass fullstendig fossilfri eller utslippsfri.
– I lift-kategorien er 99 prosent av våre investeringer elektriske i år, og dette er en kategori vi har lykkes stort med. Det skyldes i stor grad at en ikke har samme behov knyttet til brukstid og kjøring som eksempelvis en gravemaskin, og vi unngår utfordringer knyttet til infrastruktur, ladetid og brukstid.
– Vi er også sterke innen oppvarming og uttørking. Hvis vi går fem år tilbake i tid gikk 95 prosent av alt utstyr på diesel eller gass. Her ser vi at en kan gjøre valg som har betydelig effekt for klimagassutslippene til byggeprosjektet som helhet.
Hva må til nå for å legge til rette for den grønne omstillingen på veien videre?
– Vi må ta innover oss at dette kommer til å bli dyrere enn vi hadde sett for oss, så må det på plass ordninger som gjør at tilpasningene ikke går på bekostning av egen lønnsomhet, samt gir økt motivasjon til å ta flere miljøvennlige valg for alle aktører. Sist, men ikke minst: Kommunene kan ikke gi aksept for avvik, sier Brandal.
– Vi har sett mulighetene fremfor utfordringene
En entreprenør som har våget å satse stort i det grønne skiftet, er Varden Entreprenør.
– Vi ser det som viktig å være med på utviklingen i markedet. Derfor har vi aktivt søkt etter prosjekter med høye miljøambisjoner, og opparbeidet oss erfaringsbasert kunnskap i prosessen, sier daglig leder, Martin Stuge Bånerud.
Med Oslo-området som sitt geografiske område, har Varden Entreprenør blant annet gjennomført utvidelsen av Nordstrand Ungdomsskole, rehabilitering av Ekeberg-hallene og Skur 38, totalrenovering av Tullinløkka Studenthus (SIO), oppføring av nybygget Oslo Skatepark og riving/sanering og bygging av Kilden barnehage.
– Vi er nok ikke alene om å satse i den grønne omstillingen, men vi har vært offensive og har generelt hatt en positiv tilnærming til endringene som skjer, og sett mulighetene fremfor utfordringene, sier Bånerud.
I tillegg til nullutslipp, har gjenbruk vært sentralt for flere av prosjektene deres. Gjenbruk av fungerende ventilasjonsanlegg, kontorfronter, glassvegger, lamper eller andre materialer fra bygg som skal rives, til rehabiliteringsprosjekter eller nye bygg.
– Det har vært viktig for oss å sikre prosjekter med høye miljøkrav fra start, slik at vi har kunnet opparbeide oss kunnskap, erfaring og kompetanse, men også bygge sterk kjennskap til kriteriene vi blir målt etter.
1. januar 2024 ble kravene skjerpet for vektlegging av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er nå at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent.
– Det er en rekke kvalifikasjonskrav for å gjennomføre disse prosjektene. Vi har løftet vår kompetanse og kunnskap internt, men opplever også en stor utvikling hos leverandører, entreprenører og underentreprenører. Det er viktig å følge med på utviklingen og kjenne til mulighetene i markedet, sier han.
Entreprenørens fire grep for å redusere kostnadene
Bånerud forklarer at Varden Entreprenør ser at den grønne omstillingen medfører økte kostnader, men at de har tatt grep som sørger for at selskapet er konkurransedyktig, samtidig som de kan bidra til en bærekraftig fremtid.
– Vi jobber aktivt for å integrere miljøvennlige løsninger i våre prosjekter. Grønne omstillinger medfører ofte høyere kostnader, spesielt når det gjelder investeringer i maskiner, infrastruktur og energitilførsel. Infrastruktur og energitilførsel er forhold vi som oftest ikke har noen påvirkning på, men vi gjør andre aktiviteter, sier han.
Aktivitetene er en kombinasjon av: egne investeringer, samarbeid med partnere, offentlige støtteordninger, effektivisering og innovasjon.
– Vi har investert i miljøvennlig teknologi og løsninger som vi kan benytte på gjentatte prosjekter. Det ser vi som en langsiktig investering som gir avkastning i form av redusert energiforbruk, høyere effektivitet og økt kompetansekraft, forteller Bånerud.
Gjennom samarbeid med leverandører og underleverandører, kan de benytte løsninger som finnes i markedet av for eksempel miljøvennlige maskiner og tjenester, som passer til deres prosjekter og som bidrar til å redusere samlede kostnader.
– Vi har søkt støtteordninger og tilskudd fra offentlige myndigheter som fremmer grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Det har bidratt til å dekke en del ekstra kostnader. Gjennom effektivisering og innovasjon er fokus på å effektivisere prosessene våre og implementere innovative løsninger som kan redusere kostnadene over tid.
– Endringen til en utslippsfri byggebransje kan skje fort
Ifølge Thea Johnsen i Miljødirektoratet vil det kunne gi et konkurransefortrinn på veien videre for aktører som satser på nullutslipp.
– Det er en komplisert omstilling. Fra levering av diesel til byggeplassen, til at alt skal være utslippsfritt, som igjen krever strømforsyning, planlegging, infrastruktur og kompetanse. Men våre analyser viser at Norges bygge- og anleggsprosjekter kan mer enn halvere sine utslipp fra dagens nivå i 2030, og dersom etterspørselen øker og flere blir med, så kan det gå fort, sier hun.
– Det er imidlertid viktig at det er insentiver på plass for en rask omstilling. I bygge- og anleggsbransjen er trolig virkemidler som øker etterspørselen etter nullutslipp spesielt viktig. I tillegg, er det nok også viktig med forutsigbare rammevilkår som gjør at aktørene våger å satse, og at de våger å gjøre det nå.
For Varden Entreprenør er helt klart motivasjonen til stede.
– Vi oppfatter det som at vi har inngått en samfunnskontrakt. Vi er villig til å strekke oss langt for å vise at vi, som en relativt liten aktør i en stor problemstilling, kan utgjøre en forskjell, sier daglig leder, Martin Stuge Bånerud.
