Rehabiliteringen av kontorbygget Dreggsallmenningen 10–12 i Bergen viser hvordan et anonymt 70-tallskontorbygg kan forvandles til en energieffektiv og konkurransesterk leieeiendom – med lavere driftskostnader og langt høyere attraktivitet.
Skjerpede energikrav, økte forventninger fra leietakere og nye rapporteringskrav gjør at mange gårdeiere må ta stilling til om de skal oppgradere eksisterende bygningsmasse eller risikere å miste relevans i markedet.
Dreggsallmenningen ligger i buffersonen til verdensarvområdet Bryggen og har huset ulike virksomheter i over 50 år – et typisk kontorbygg fra perioden, med både historie og betydelig potensial.
– Vi bestemte oss for å ta grep og gjøre bygget klart for de neste 50 årene. Alternativet var å se eiendommen sakte miste relevans i markedet. Oppgraderingen gir oss både lavere driftskostnader, bedre leietakeropplevelse og trygghet for at bygget møter kommende energikrav, sier Atle Sundal, styreleder i Dreggsallmenning 10–12 AS.
Da gårdeier ønsket å oppgradere eiendommen, valgte LINK Arkitektur å bruke egne kontorlokaler i bygget som pilot for bærekraftig transformasjon. Ambisjonen var tydelig: å vise hvordan eksisterende bygningsmasse kan bli både energieffektiv, arealsmart og konkurransedyktig, uten å miste identitet og særpreg.
Fra energiklasse G til B – og 60 prosent lavere energibruk
Energieffektivisering har vært en hoveddrivkraft. Gjennom en rekke målrettede tiltak er eksisterende kontorlokaler i bygget løftet fra energiklasse G til B. Loftsetasjen er utvidet fra bodareal til effektive kontorlokaler med energiklasse A. Bygget skal sertifiseres til BREEAM Very Good. Energibruken er redusert med rundt 60 prosent. Bygget har dermed gått fra å være et energitapende objekt til å bli en kostnadseffektiv og fremtidsrettet leieeiendom.
Tiltakene omfatter blant annet:
• nye varme- og ventilasjonssystem
• varmepumpe og vannbåren varme
• solcelleanlegg på tak
• etterisolering og nye fasadeløsninger
• utskifting og oppgradering av vinduer
Arkitektur som bygger på det eksisterende – og gir bygget nytt liv
Fasadene er oppgradert med respekt for opprinnelig uttrykk. Hovedfasaden mot gaten er bevart, mens bakgårdsfasaden er etterisolert og gitt ny luftet kledning. Eldre vinduer er skiftet ut, mens nyeste vinduer er gjenbrukt i forbindelse med etterisoleringen. Resultatet er en bygningskropp som fremstår renere, lysere og mer presis, samtidig som energiytelsen er kraftig forbedret.
En modell for kostnadseffektiv oppgradering av norsk bygningsmasse
Prosjektet viser at transformasjon kan være et mer verdiskapende og bærekraftig alternativ enn nybygg – særlig for små og mellomstore kontorbygg fra 60-, 70- og 80-tallet.
– Dette prosjektet viser at effekten blir størst når tiltakene ses i sammenheng. Når vi plukker elementene fra hverandre, finner vi robust konstruksjon, kvalitet i materialene og romlige kvaliteter det er smart å bygge videre på. Transformasjon handler nettopp om å se potensialet i det som er der – og gjøre målrettede grep som gir både energieffektivitet og ny identitet. Det er her de store mulighetene ligger, sier interiørarkitekt og prosjektleder Ingeborg Nestås i LINK Arkitektur.
Når ombruk løfter kvaliteten – ikke bare miljøregnskapet
Innvendig er ombruk brukt som en aktiv del av designstrategien, ikke bare som et miljøtiltak. Eksisterende kvalitetsmaterialer, særlig heltre eik, er bevart og satt i spill på nye måter. Dette tilfører varme, taktilitet og en byggeteknisk kvalitet som det ville vært både kostbart og lite bærekraftig å gjenskape.
Sammen med gjennomtenkt belysning, planter og tekstiler skapes et interiør som fremstår moderne, solid og identitetssterkt – ikke som et kompromiss.
Arbeidsplassene er utviklet etter brukerinvolvering og dybdeintervjuer, og gir fleksible løsninger som støtter både fokusarbeid og samarbeid. Dette gjør bygget langt mer attraktivt for et marked som etterspør arealeffektivitet, fleksibilitet og godt inneklima.
En investering i konkurransekraft – og i å møte nye myndighetskrav
For gårdeier handler rehabiliteringen om mer enn estetikk og energibesparelser. Skjerpede EU-krav til energiytelse og bærekraftsrapportering gjør slike oppgraderinger stadig viktigere for at næringsbygg skal kunne konkurrere i markedet fremover.
Et bygg som allerede leverer på energiklasse, inneklima og fleksibilitet står sterkt både i dialog med leietakere og i møte med myndighetskrav.
Overføringsverdi til en hel generasjon norske næringsbygg
Rehabiliteringen av Dreggsallmenningen 10–12 demonstrerer at eldre kontorbygg ofte rommer større potensial enn man tror. Med riktige grep kan de bli både miljøvinnere og attraktive leieobjekter i et stadig mer krevende marked.
Prosjektet viser at kostnadseffektiv rehabilitering med stor effekt er fullt mulig – når tiltakene ses i sammenheng og samarbeid mellom byggherre, rådgivere og utførende fungerer godt.
