I Haugesund havn har havforskerne startet forsøk med bruk av brent kalk for å drepe havnespy.
– Det er viktig at vi gjør det vi kan for å bremse spredningen av havnespy til et slikt nivå at vi unngår de mest negative konsekvensene arten kan ha for naturmangfold og sårbar natur, oppdrett og annen næring, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Teppe på havbunnen
Havnespy er en type sjøpung som ikke hører naturlig til i norske farvann. Arten vokser som et teppe på havbunnen, og tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. Sjøpungen kan blant annet vokse på kaier, skipsskrog, småbåter og flyteobjekter som tauverk, flytebrygger og blåser.
98 prosent dødelighet
Siden arten ble oppdaget i Norge i 2020, har havforskere prøvd å finne metoder for å bekjempe arten. I havna i Haugesund ble det 25. oktober gjort forsøk på å bekjempe havnespy med brent kalk. Dette har allerede vært testet i laboratorium, hvor man har sett 98 prosent dødelighet hos sjøpungen.
– Vi bruker partikler fra en type brent kalk. Når det kommer i kontakt med vann utvikler det varme, og så blir det surt, forklarer forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet, som utførte forsøket med finansiering fra Miljødirektoratet.
To metoder ble testet
Først hang forskerne opp matter langs den havnespyinfiserte betongkaien i Haugesund. I disse mattene er det lommer som er fylt opp med kalk. Disse skal henge i direkte kontakt med havnespyet i 24 timer. I det andre forsøket la dykkere ut et lag med kalkpartikler i et utvalgt område. Det ble brukt en egenutviklet «pyramide» for å beskytte dykkerne mot stoffet.
– Dykkerne bør ikke få stoffet på seg. Derfor har vi utviklet denne pyramiden, for å gjøre det sikrere å fordele ut kalken. I dette området er det spesielt mye havnespy, så i løpet av de neste månedene vil vi få gode indikasjoner på om det gror tilbake, forklarer Husa.
Kan ha negative effekter på andre dyr
Kalkproduktet som brukes mot havnespyet kan ha negative effekter på andre organismer.
– Dette er først og fremst en test for å se hvordan den brente kalken fungerer i sjø. Vi tar høyde for at det også kan påvirke andre arter som bor der, fortsetter Husa.
Positive tiltak for bekjempelse
Norge har forpliktet seg gjennom FNs naturavtale, til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad.
– Vi skal forsøke å forhindre at prioriterte fremmede arter introduseres og blir etablert. Vi skal også jobbe med å redusere introduksjons- og etableringstakten for andre kjente eller potensielle fremmede skadelige arter med minst 50 prosent innen 2030. Dette gjør arbeidet med å begrense spredningen av havnespy ekstra viktig, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Det er nå rundt 40 fremmede marine arter registrert i Norge, mens det i Middelhavet er hele 900.
– En slik situasjon som det vil selvsagt ikke vi ha. Men det kan bli mye verre her også, om vi ikke gjør noe. Vi håper å kunne begrense utbredelsen med tiltak mot spredning, og finne metoder som kan fjerne arten fra sårbare områder og viktige områder for næringsaktivitet. Derfor støtter vi tiltak som disse forsøkene med brent kalk, sier Hambro.
