For å hindre ulykker er det behov for nasjonale retningslinjer og konkrete sikkerhetskrav for batterirom, viser en studie.
Utstrakt bruk av fornybare energikilder er avgjørende for å oppnå et karbonnøytralt samfunn. Energilagring i nye eller brukte Li-ion-batterier, blant annet for solenergi, er anerkjent som den mest realistiske løsningen for økt bruk og effektiv utnyttelse av fornybare energikilder.
Men batterienergilagring inne i bygninger kan medføre en betydelig brannrisiko. Branner forårsaket av Li-ion-batterier utvikler seg annerledes enn andre branner, da de kan ha rask varmeutvikling og frigjøre eksplosive og giftige gasser og røyk. Det finnes heller ikke forskrifter eller retningslinjer med krav til etablering av batterirom i eller utenfor bygg.
Har undersøkt ventilasjonsløsninger og strategier for gassuttrekking
Forskere i SINTEF har nylig gjennomført en casestudie som del av forskningsprosjektet SafeBESS. De har blant annet kartlagt aktive og passive brannsikringstiltak, herunder ventilasjonsløsninger og strategier for uttrekking av gass i Li-ion batterirom i sju ulike bygninger med batterilagring.
Målet var å undersøke designsårbarheter og identifisere kunnskapshull når det gjelder ventilasjon og andre brannsikringstiltak.
– Kartleggingen viser store forskjeller i utforming av ventilasjonsanlegg og strategier for eksisterende batterirom, forteller seniorrådgiver Brynhild Garberg Olsø.
Kunnskapen til prosjekterende er av stor betydning
Funnene viser betydelig variasjon i valg som er tatt for brannsikringstiltak som gassventilering og eksplosjonsforebygging. Ingen av casebyggene fulgte fullt ut etablerte internasjonale retningslinjer. Aktive brannsikkerhetstiltak ser i større grad ut til å være drevet av etterlevelse av byggeforskrifter enn å fokusere spesifikt på hvilken risiko batterilagring medfører når det plasseres innendørs.
– Den varierende mengden, og delvis mangelen på brannsikkerhetstiltak, viser at erfaringen og kunnskapen til prosjekterende og andre som er involvert i prosessen, og hva som vektlegges i prosjekteringsfasen, er av stor betydning. Spesielt når det ikke foreligger retningslinjer, sier Garberg Olsø.
Hovedfunnet i studien viser at det er behov for en helhetlig designstrategi for batterirom som tar hensyn til romstørrelse, batterikjemi, type slokkesystem, samt tiltak for tidlig deteksjon og reduksjon av brennbare gasser.
Retningslinjer vil eliminere sårbarheter
En prosjekteringsstrategi skal bygge på en brannrisikoanalyse for hvert enkelt bygg.
– Utvikling av nasjonale retningslinjer for optimale ventilasjonsstrategier og sikkerhetskrav for batterirom vil bidra til å eliminere designsårbarheter. Bedre retningslinjer vil også sikre avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av en potensiell brann i Li-ion-batterier i bygg, sier Garberg Olsø.
Én av leveransene i dette forskningsprosjektet er nettopp retningslinjer for utforming av batterirom i bygg. Retningslinjene inneholder blant annet anbefalinger for utførelse av risikovurderinger, installering og valg av slokkesystem, krav til passive brannsikringstiltak og lokasjon av batterirommet. Funnene i studien antyder også at en høyere risikobevissthet og kjennskap til de aktive og passive brannsikkerhetstiltakene, blant byggeiere og andre berørte aktører, kan bidra til sikrere drift av batterirom.
