En storsatsing på Bergensbanen skal gi et nytt strømanlegg til 1,9 milliarder kroner. Dette er ett av mange tiltak for å styrke jernbanen. Totalt bruker Bane NOR åtte milliarder til vedlikehold og fornyelse i 2024.
Jernbanen i Norge sliter med et stort vedlikeholdsetterslep. Det har bidratt til flere forsinkelser og innstilte avganger. I årene som kommer satser Bane NOR milliarder av kroner for å styrke jernbanen og sørge for flere tog i rute. Onsdag 14. februar ble det signert kontrakter for å gjennomføre det største av disse fornyelsesprosjektene. I år starter byggingen av et nytt kontaktledningsanlegg mellom Hønefoss og Haugastøl på Bergensbanen. Det skal sørge for sikker tilførsel av kjørestrøm til togene.
Dagens anlegg har vært i drift siden begynnelsen av 1960-tallet. Nå er spenningskvaliteten dårlig, og infrastrukturen er nedslitt. Bane NOR har derfor besluttet å modernisere og fornye den 180 kilometer lange strekningen gjennom Hallingdal.
Åpner opp for mer godstrafikk
Etter planen skal jobben på Bergensbanen være gjort i 2027.
– Effekten av slike tiltak er god. Det viser våre erfaringer de siste årene fra Ofotbanen, Kongsvingerbanen og Sørlandsbanen. Dette gir en mer stabil strømtilførsel, noe som fører til færre stopp i trafikken, sier Kristian Øvereng Hovde, prosjektleder i Bane NOR.
Han viser til at bedre strømforsyning også gjør det mulig å kjøre tyngre godstog på Bergensbanen. Det øker kapasiteten for klimavennlig varetransport mellom landets to største byer.
– I tillegg reduseres de framtidige vedlikeholdskostnadene for strømforsyning på denne strekningen. Nå slipper vi å reparere et gammelt og utdatert anlegg, sier Øvereng Hovde.
Tiltak i 2024 for åtte milliarder kroner
Den store satsingen på Bergensbanen utgjør 1,9 milliarder kroner, og noe av denne summen skal brukes i år. Totalt vedlikeholder og fornyer Bane NOR jernbanen i Norge for åtte milliarder kroner i 2024. Disse pengene fordeles mellom landets regioner på følgende måte:
Fra Eidsvoll i sør til Narvik i nord skal det brukes to milliarder kroner, blant annet på Dovrebanen, Nordlandsbanen, Ofotbanen, Rørosbanen, Kongsvinger- og Solørbanen. Disse fordeles med 700 millioner kroner til region Nord og 1,3 milliarder til region Midt. På Sørlandet og Vestlandet skal vi iverksette tiltak for rundt 2,2 milliarder. Det inkluderer penger til utbyggingen av det nye kontaktledningsanlegget mellom Hønefoss og Haugastøl.
Et tog hvert minutt
I Stor-Oslo er trafikkmengden størst. Her er det flest reisende og flest togavganger. På Oslo S. går det ett tog i minuttet i rushtiden. Her slites infrastrukturen ned raskest. I år skal det brukes 2,3 milliarder kroner til vedlikehold og fornyelse i dette området.
I tillegg går 1,5 milliarder kroner til landsdekkende tiltak.
– Arbeidet med å bedre punktligheten er komplisert, tidkrevende og dyrt på en foreldet jernbane. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater. Vi er likevel sikre på at dette skal vi få til, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i jernbanesektoren. Vi skal bli bedre og vi skal gradvis styrke togtilbudet i Norge, sier Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.
Noen av tiltakene som skal gjennomføres:
- Bytting av sviller, skinner og sporveksler på flere strekninger. Det gjør togturen mer komfortabel og reduserer risikoen for avsporinger, skinnebrudd og andre feil.
- Starter oppussing av sporområdet på Trondheim S. Dette er en større jobb som skal vare fram til 2027.
- Sikrer jernbanen mot flom, skred og ras flere plasser med bygging av stikkrenner og drenering. Dette skal sørge for at flere strekninger kan holdes åpne – selv når det kommer voldsomme nedbørsmengder.
- Bane NOR fortsetter arbeidet med å legge ned planoverganger, for å unngå ulykker på skinnegangen og styrke driftssikkerheten.
- Fornyer deler av strømtilførselsanleggene, renoverer bruer og tunneler, rydder sideterrenget langs jernbanen for skog, og setter opp viltgjerder og gjerder for å hindre påkjørsel av husdyr.
- Signalanlegg skal vedlikeholdes for å redusere at feil og slitasje stanser togtrafikken.
