Energi-diskusjonen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet endte til slutt i skilsmisse. De to tidligere regjeringspartiene klarte ikke å finne ut hvordan de sammen skulle ta inn nye regler fra EU om energieffektivisering og fornybar energi. Det er synd, men det gir også en «ren» Ap-regjering mulighet til å få gjennom sin politikk på energifeltet.
Av direktør Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene
Arbeiderpartiet har presentert ny energipolitikk, og de har nå mulighet til å gjennomføre den uten innblanding. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har gitt løfter om nye strømgrep, og vil blant annet garantere for strømstøtten framover, gjøre fastprisavtaler mer tilgjengelige, og fjerne moms på nettleie.
Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener tiden er moden for å vise at partiet mener alvor med løftene. De bør vise handlekraft overfor velgerne og fjerne moms på nettleien snarest mulig. Nettleien vil øke fremover fordi det gamle strømnettet må oppgraderes. Dette tiltaket vil dempe strømkostnadene betydelig for de aller fleste.
I tillegg bør Ap gripe muligheten til å legge frem hele EUs fjerde energimarkedspakke. Etter at tre av direktivene endte i regjeringskrise, kan Ap nå legge fram resten av pakken. Det er ikke for å være føyelige overfor EU, men for å hjelpe Norge til å styre bedre gjennom energiomstillingen.
Den fjerde energimarkedspakken inneholder nemlig en viktig forordning som heter «styringsforordningen». Den sier blant annet at alle land i Europa skal legge fram en nasjonal plan for hvordan man skal nå klimamålene innen 2030, og fram til 2050. I tillegg må landene rapportere fremdrift på denne planen.
Samfunnsbedriftene Energi og IKT har flere ganger sagt at Norge trenger en nasjonal energiplan for å kraftbehov, nettinvesteringer og kraftproduksjon i sammenheng. Gjennom styringsforordningen må man tenke langsiktig og legge en plan. Det vil være bra for å sikre konkurransedyktige priser for industri og næringsliv, bidra i omlegging til en grønn industri, og sikre at Norge når sine klimamål.
En ren Ap-regjering vil kunne gi en ny dynamikk i norsk politikk, og utløse de brede flertallene i Stortinget. Det vil også gi en diskusjon i valgkampen om Norge er tjent med fløypartier som setter en stopper for saker som har stor støtte i folket og Stortinget.
Ballen er nå hos den nye regjeringen. Tør de levere på det de har lovet?
