Veksten i første halvår er den sterkeste som er registrert i statistikkens historie, som går tilbake til 2008. Oppgangen er bredt basert over hele landet og skyldes flere faktorer:
• Massivt nedsalg av leieboliger fra private og profesjonelle investorer har frigjort mange mindre boliger – akkurat de boligene som førstegangskjøpere etterspør.
• Kjøpekraftsforbedring som følge av gode lønnsoppgjør, lavere inflasjon og utsikter til lavere renter. I tillegg har reduksjonen i egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent ved årsskiftet gjort det lettere å finansiere boligkjøp.
• Foreldrehjelp er avgjørende: Hele 67 prosent av unge boligkjøpere i Oslo fikk foreldrehjelp i 2023, mot 49 prosent ellers i landet. Forskudd på arv og gave har blitt den viktigste formen for støtte.
• Frykt for prisgalopp: Mange unge skynder seg inn i boligmarkedet i frykt for å bli akterutseilt av sterk prisvekst i årene som kommer, drevet av høy befolkningsvekst og lav boligbygging.
• Trangere boliger: Statistikken viser at førstegangskjøpere i økende grad etterspør mindre boliger og er villige til å bo trangere for å realisere boligdrømmen.
– Vi ser en historisk sterk vekst i antall førstegangskjøpere. Det er positivt at flere unge kommer inn i boligmarkedet, men driverne bak utviklingen gir grunn til bekymring. Når foreldrehjelp blir normen i pressområder som Oslo, øker risikoen for sosial ulikhet, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
– Det massive nedsalget av leieboliger har gitt et midlertidig pusterom for førstegangskjøpere, men dette kan skape nye utfordringer. Når leiemarkedet svekkes samtidig som boligmarkedet strammes til, kan vi stå overfor bosettingsproblemer på sikt, advarer Geving.
