Han er 77 år gammel, men fortsatt skarp, nysgjerrig og fullt engasjert. Etter en livslang karriere innen trekonstruksjon og 36 år i Lett-Tak, har Nils Ivar Bovim blitt en av de mest respekterte skikkelsene i byggenæringen. Med sitt varme smil, sin vilje til å dele kunnskap og sin dype innsikt i treets muligheter har han vært med på å forme morgendagens byggløsninger.
Dette er historien om ingeniøren som valgte tre, da nesten alle andre satset på stål og betong. En mann som har vært med i alt fra pionerprosjekter som Håkons Hall og Gardermoen, til bevaringen av historiske kirker og broer – og som fortsatt driver utviklingen fremover med samme nysgjerrighet som i ungdommen.
Valget som endret alt
Da Bovim begynte å studere på 1960-tallet, var det selvsagt for de fleste byggingeniører å velge stål eller betong. Men et råd fra en erfaren professor ble avgjørende:
«Det finnes 3000 betongingeniører, men bare 3 treingeniører. Velg tre.»
Det ble starten på et yrkesliv som skulle handle om å vise hva tre kan utrette når det brukes klokt. Ved Treteknisk institutt utviklet han nye materialer, beregningsprogrammer og skrev lærebøker som fortsatt brukes. Hans filosofi var enkel: bruke mindre materiale – men på smartere måte.
Møtet med Lett-Tak
På en byggmesse sent på 1980-tallet møtte han Lett-Tak. Selskapet hadde patent på en helt ny takkonstruksjon, men trengte hjelp med datateknikk. «Det var en konstruksjon av tre og stål som var high-tech for sin tid, og jeg syntes det var utrolig spennende,» minnes Bovim.
Konstruksjonen var en hybridkonstruksjon som utnytter styrkene i både tre, stål og isolasjon.
– Stål er ekstremt sterkt, men også tungt. For å bruke det riktig lager vi tynne plater og legger stålet der strekkreftene er størst. Tre, derimot, har lav vekt, og kan dermed benyttes med større tverrsnitt for mer stabilitet mot de sterke trykkreftene som oppstår i elementets øvre del, forklarer Bovim.
Men samspillet handler om mer enn bare styrke. Stål leder varme, mens tre isolerer og reduserer kuldebroer. Den opprinnelige ideen var å lime stål direkte mot finér, men det ga utfordringer med fukt og limfuger ytterst i konstruksjonen. Løsningen ble å inkludere trerekker i elementet, og flytte limfugen innover mellom stål og tre der fuktvariasjonene var mindre og temperaturen mer stabil. Slik fikk materialene en optimal plassering og utnyttelse.
– Når du ser alt i sammenheng – styrke, vekt, fukt og isolasjon – er det utrolig godt optimalisert. Det er egentlig ganske genialt.
Pionerprosjektene og Trekonstruksjonsprisen
Fra den dagen ble Bovim en sentral del av Lett-Taks reise. Prosjektene kom på rekke og rad: Håkons Hall på Lillehammer med sin unike takkonstruksjon, Gardermoen-utbyggingen med 300.000 kvm tak, Telenor Arena, Friends Arena i Stockholm.
– Det var morsomt, meningsfullt og faglig utfordrende. Jeg kunne bruke både teori og kreativitet, og gledet meg til hver dag.
I 2003 ble han tildelt Trekonstruksjonsprisen for sin mangeårige innsats for bruk av tre i konstruksjoner og for å være sentral i utvikling av flere beregningsprogrammer for tre.
Mellom historie og fremtid
Til tross for alle moderne prosjekter har han alltid hatt en sterk lidenskap for historiske bygg. Da Oslo Domkirke fra 1690 skulle restaureres, var han byggkonsulent.
– Det var over 2000 ulike konstruksjonselementer, alle med sitt spesielle merke og som samvirket på en imponerende måte, forteller han.
Han har også arbeidet med stavkirker og gamle broer. En gang klarte han å bevare en bro hvit, mot kommunens opprinnelige plan, fordi lokalbefolkningen hadde skapt en følelsesmessig tilknytning til den.
– Arbeidet ble en rørende opplevelse. Broen står i dag som et symbol på både historie og omtanke.
Tre brukt med klokskap
Miljøperspektivet har alltid stått sterkt, både for Bovim og Lett-Tak. Han ser tre som en ressurs som må brukes smart:
– Alt vi kan binde av CO₂ i tre er en gevinst. Men vi må bruke det riktig, ikke sløse.
I Lett-Tak Wood kombineres styrke og lav vekt, samtidig som hulrom gir plass til isolasjon og reduserer unødvendig materialbruk. Det gjør konstruksjonene både bærekraftige, enkle å håndtere og bedre for miljøet.
Utvikling som kultur
Gjennom flere tiår i byggebransjen har han sett materialer og metoder komme og gå. Ikke alt nytt er bedre, men én ting er avgjørende: at utvikling tas på alvor.
– Det er kanskje det viktigste vi har gjort i Lett-Tak. Daglig leder Johan Aas har løftet frem verdien av å være innovativ og etablert en egen utviklingsavdeling. Før ble vi mer styrt av problemer som måtte løses underveis. Nå er vi mye lenger fremme i skoene.
Arkitektens drøm i tre
Lett-Tak kombinerer lav vekt med høy bæreevne, og åpner for lange spenn med færre bæringer. Det gir rask montering, enklere logistikk, bedre isolasjon og lavere transportkostnader.
Men det handler ikke bare om teknikk. Lett-Tak Classic gir arkitekter en frihet få andre systemer kan matche.
– Det finnes vel knapt noe som lettere kan tilpasses krumme eller dobbeltkrumme tak, sier Bovim.
Tanker om fremtiden
Når han ser fremover, tror han ikke på noen dramatiske kvantesprang i byggenæringen de neste 10–20 årene.
– Jeg er kanskje bundet av fortiden, men jeg ser ikke noe som snur fullstendig om på ting, sier han.
Utviklingen vil i stedet preges av gradvise endringer, med stadig større fokus på miljø og bærekraft – et område Lett-Tak allerede har jobbet med i mange år. Han ser en tydelig tendens mot mindre takarealer og mer utbygging i etasjer, samtidig som ROT-markedet vil vokse betydelig.
– Der er Lett-Tak absolutt inne i bildet allerede.
Et budskap til neste generasjon
Når man lytter til Nils Ivar Bovim, merker man raskt at hans historie ikke bare handler om beregninger og konstruksjoner. Den handler om respekt – for materialet, for menneskene og for selve faget. Hans råd til unge ingeniører er like enkelt som det er viktig:
– Ta gjennomtenkte valg ved veiskiller. Noen ganger er de verdimessige valgene minst like viktige som de rent tekniske.
Rådet speiler ikke bare hans karriere – det speiler også mennesket bak ingeniøren: nysgjerrig, ydmyk og varm.
Vil du lese den lengre historien om Nils Ivar Bovim? Du finner den her.
