Arkitektur

Trender i fasaden – disse materialene er på vei tilbake

Bildet: Kunnskap om hvordan fasadematerialene oppfører seg, er avgjørende for å kunne bygge noe som varer og ser pent ut. Her fra Petter Dass Museum, tegnet av Snøhetta. Foto: Rheinzink

Arkitekter søker i økende grad mot varige og naturlige materialer. Men uten tilstrekkelig materialforståelse kan gode intensjoner bli til dårlige løsninger.

Fasader omgir oss på alle kanter, og nå er de i ferd med å endres. Mange ønsker å bygge annerledes, med en økende erkjennelse av at måten omgivelsene våre ser ut på, påvirker hvordan vi trives. Men utviklingen styres også av helt andre krefter.

– Det tydeligste er at fasaden har blitt et mer teknisk system. Krav til energi, tetthet og dokumentasjon har økt betydelig, og mye av prosjekteringen styres av det som er enklest å kvantifisere og beregne, sier fasadeekspert Martin Eide i Lund+Slaatto Arkitekter.

– Samtidig ser jeg en tydelig motbevegelse: en tilbakevending til materialer som har en fysisk tilstedeværelse og som eldes med verdighet.

Når estetikk og klimahensyn trekker i samme retning

Ifølge Eide er det en fornyet interesse for materialer med tydelig karakter og lang levetid.

– Jeg opplever en bevegelse bort fra det kliniske og glatte mot det mer taktile og sanselige – en interesse for materialer man kan ta på, og som endrer seg over tid. Det er en reaksjon på en periode med mye generisk arkitektur.

Eide sier at fasaden er blitt et mer teknisk system, noe som legger strengere føringer for prosjekteringen. Dermed må materialkompetansen inn tidligere. Her fra Ulstein Arena, tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter. Foto: Rheinzink

Som eksempler nevner Eide tre, tegl, naturstein og sink. Samtidig mener han at materialenes levetid og måten de eldes på, er relevant når klimahensyn skal veies inn i materialvalget.

– Varige materialer kan være et godt valg når vi skal redusere klima- og ressursbelastningen fra bygg, forutsatt at de brukes og detaljeres riktig. Levetid handler også om hvordan materialene eldes. Når de utvikler en karakter vi setter pris på, kan det bidra til at vi ønsker å ta vare på dem og beholde dem lenger.

Likevel peker han på at sirkulariteten utfordres av fasadens tekniske kompleksitet. Når løsninger blir mer sammensatte, blir de også vanskeligere å demontere – og dermed vanskeligere å gjenbruke.

Materialvalg uten materialforståelse

Eide mener at kunnskapen om hvordan materialene faktisk brukes, ikke alltid er tilstrekkelig.

– Man velger kanskje tegl, sink eller tre fordi man ønsker kvaliteten disse materialene gir, men så tegner man detaljer som ikke tar hensyn til hvordan materialet faktisk oppfører seg – hvordan det beveger seg, aldres eller reagerer på fukt.

– Da ender man opp med å tvinge materialet til å gjøre noe det ikke er laget for, og resultatet kan bli problemer man ikke hadde forutsett.

Kari Koskinen, regionsjef i Rheinzink for Norge, Sverige og Finland, kjenner seg igjen i beskrivelsen.

– Materialer kan se like ut på tegnebrettet, men de oppfører seg forskjellig. Kobber, aluminium, stål og sink har ulike egenskaper, og utførelsen må tilpasses deretter. Hvis ikke går det ut over både uttrykket og levetiden, sier han.

Naturmaterialer som tre, tegl, stein og sink er på vei tilbake i norske fasader. Her fra hovedkontoret til Wärtsilä Norway AS på Stord, tegnet av JS Nielsen AS. Foto: Rheinzink

Når det er riktig å forskjellsbehandle

Noe Koskinen ser ofte, er at løsninger beregnet på tak, overføres direkte til fasader.

– Tak og fasader utsettes for ulike belastninger. På taket ligger materialet støttet av underlaget, mens det på fasaden henger vertikalt, og det er noe man ser. Det stiller andre krav til teknikk, materialtykkelse og dimensjonering, men også det estetiske uttrykket. Bruker man samme løsninger begge steder, kan fasaden bule eller miste den presisjonen man ønsker.

Ifølge Eide er det nettopp her praktisk materialforståelse kommer inn:

– Man kan modellere ned til millimeteren, men en presis modell erstatter ikke kunnskap om hvordan vann oppfører seg på en fasade, eller hvordan et materiale reagerer på klimaet over tid, sier han.

Kunnskapen må inn tidligere

Samtidig har erfaringsbasert kompetanse blitt mindre tilgjengelig i bransjen.

– Materialkompetansen sitter ofte hos håndverkeren. Når vi baserer oss på ferdige produkter og systemer, må vi sørge for at denne kunnskapen også kommer inn i prosjekteringen, sier Eide.

– Man vil ha en letthet eller presisjon som egentlig hører hjemme i et annet materialunivers, men holder fast ved materialvalget av estetiske grunner. Da tvinges det frem løsninger som verken er naturlige for materialet eller gode å bygge, fortsetter han.

Koskinen er enig i at materialkompetansen må inn tidligere.

– Altfor ofte blir vi involvert når prosjektet allerede er ferdig prosjektert. Da er valg av materialtykkelser, detaljer og løsninger allerede tatt, sier han.

Eides anbefaling er klar:

– Mange prosjekter ville vært bedre tjent med å la konstruksjon og materialer forme uttrykket fra starten av, i stedet for å bestemme uttrykket først og så forvente at resten følger etter.

logo
Bjørn Laberg