– Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder store investeringer i blant annet forsvar og infrastruktur. Men for store deler av den ordinære byggebransjen er ikke forslaget til statsbudsjett oppløftende, sier NESO-direktør Karina Krane.
– Boligbyggingen er fortsatt lav og kommuneøkonomien gir begrenset rom for nye investeringer. Husbankens låneramme økes ikke og satsingen på energieffektivisering er svakere enn behovet tilsier, utdyper hun.
I budsjettforslaget settes det av betydelige midler til omorganisering.
– Men for NESO som representerer entreprenørene i Nord-Norge og Midt-Norge er ikke spørsmålet bare hvor mye staten bruker, men om pengene faktisk utløser byggeprosjekter og bidrar til å beholde bedrifter, arbeidsplasser og kompetanse, sier Krane.
Husbanken står stille mens boligbyggingen sliter
Regjeringen foreslår å videreføre Husbankens låneramme på 34 milliarder kroner, samme nivå som i 2026.
– Det er vanskelig å forstå når boligbyggingen befinner seg på et svært lavt nivå samtidig som regjeringen har et mål om 130 000 igangsatte boliger innen 2030, sier Krane.
Prognosene NESO har lagt til grunn viser rundt 20 000 igangsatte boliger i 2026, 22 000 i 2027 og 24 000 i 2028.
– Selv med gradvis bedring er nivået langt unna det som skal til for å nå regjeringens mål, sier hun.
– Dette gjelder særlig i Nord-Norge, der tilgang på boliger er en forutsetning for rekruttering, næringsutvikling, forsvarssatsing og levende lokalsamfunn, legger hun til.
Hun sier videre at det kritiske spørsmålet er om staten prioriterer riktig: Det brukes nye millioner på systemer og organisering, mens selve lånerammen, virkemiddelet som kan bidra til at flere boligprosjekter faktisk blir realisert, står stille.
Kommuneøkonomien: 3,2 milliarder høres mer ut enn det er
Regjeringen fremhever en realvekst på 3,2 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter i 2027. Av dette går 2,6 milliarder til kommunene og 600 millioner til fylkeskommunene.
Men 3,2 milliarder betyr ikke 3,2 milliarder til nye satsinger.
– Når merkostnadene knyttet til den demografiske utviklingen er dekket, er det reelle økte handlingsrommet anslått til bare rundt 500 millioner kroner for hele kommunesektoren, påpeker Krane.
For byggebransjen er dette avgjørende. Kommuneøkonomien er særlig presset i Nord-Norge, hvor 13 kommuner står på ROBEK listen.
– Mange har begrenset økonomisk handlingsrom. Samtidig er behovet for omsorgsboliger, sykehjem og vedlikehold stort. Når kommunene må prioritere hardere, er investeringer som kan utsettes særlig utsatt: skoler, barnehager, omsorgsbygg, kommunale boliger, rehabilitering og vedlikehold, ramser Krane opp.
– 3,2 milliarder i realvekst høres betydelig ut. Men når bare rundt 500 millioner gir økt handlingsrom, er det vanskelig å se et kraftig løft for kommunale byggeinvesteringer i 2027, sier Krane.
Mindre til energieffektivisering – en tapt mulighet
Regjeringen foreslår 390 millioner kroner til energitiltak i husholdningene gjennom Enova, mot 610 millioner kroner i oppdragsbrevet for 2026.
– Det er vanskelig å forstå når Norge samtidig skal redusere energibruken i bygg og byggebransjen trenger flere rehabiliteringsoppdrag, sier Krane.
Bransjen hadde før budsjettet bedt om en satsing på 1,9 milliarder kroner til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg, hvorav minst én milliard gjennom Enova.
– Energieffektivisering kan relativt raskt gi arbeid til lokale entreprenører og håndverksbedrifter, samtidig som samfunnet får varige energibesparelser. Her kunne staten kombinert energi-, klima- og næringspolitikk langt bedre, mener Krane.
61 millioner til nytt direktorat
Fra 1. januar 2027 slås Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet sammen til det nye bolig- og bygningsdirektoratet.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å styrke det nye direktoratet med 61 millioner kroner.
Av dette skal blant annet:
- 10 millioner kroner brukes til å forenkle og forbedre boligbyggingsprosessene
- 5 millioner kroner gå til et nasjonalt fagansvar for boligbygging
- 36 millioner kroner brukes til modernisering av Husbankens systemer for lån og tilskudd.
I tillegg er satsingen på digitalisering av plan- og byggesaksprosesser styrket med 50 millioner kroner årlig.
Krane er opptatt av at sammenslåingen må måles på resultater, ikke organisasjonskart.
– Omorganisering bygger ikke én bolig. Ser man på hva pengene skal brukes til er det kanskje kun de 10 millionene som skal forenkle byggeprosessene som på sikt kan gi effekt. Dette er for lite. Penger på organisering og omstrukturering gir etter vår mening liten eller ingen vekst.
Digitalisering – hvorfor måtte den offentlige ByggSøk-løsningen forsvinne?
Digitaliseringssatsingen reiser samtidig et prinsipielt spørsmål.
Staten hadde tidligere ByggSøk, en offentlig digital løsning for innsending av byggesøknader. Den ble avviklet for nye byggesøknader i 2020. Staten beholdt infrastrukturen for digital byggesak, mens selve søknadsløsningene i større grad ble overlatt til private leverandører.
– Private aktører har utviklet gode tjenester. Det er ikke poenget. Spørsmålet er hvorfor næringen ikke samtidig kan ha tilgang til en enkel offentlig grunnløsning for en lovpålagt offentlig søknadsprosess. Når staten nå bruker betydelige beløp på digitalisering av plan- og byggesaksprosessen, bør det være naturlig å spørre: Hvorfor kunne ikke ByggSøk videreføres og utvikles som en offentlig basistjeneste, parallelt med kommersielle løsninger for dem som trenger mer avansert funksjonalitet, sier Krane.
– Digitaliseringen viser allerede potensialet. Regjeringen opplyser at digitalt nabovarsel alene har spart brukerne minst 1,5 milliarder kroner i porto. Dette må ikke bare komme i små «drypp», men det må gis midler til hele byggesakskjeden. Digitalisering er kun god byggepolitikk når den gjør det enklere og billigere å bygge, legger hun til.
Lærlingtilskuddet må følge kostnadene
Myndighetene ønsker flere læreplasser og stiller sterkere krav til bruk av lærlinger. Samtidig finner NESO foreløpig ingen tydelig styrking av det ordinære lærlingtilskuddet i budsjettforslaget for 2027.
– Basistilskuddet har stått stille de siste årene og har heller ikke holdt tritt med kostnadsutviklingen. Vil staten ha flere lærlinger, må det også være økonomisk forsvarlig for bedriftene å ta opplæringsansvaret,sier Krane.
Forsvarsløftet må også bli et løft for lokale og regionale entreprenører
Forsvaret er det klare lyspunktet for byggebransjen i busjettforslaget. Regjeringen foreslår 7,8 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i 2027 – 1,6 milliarder mer enn i 2026. I tillegg kommer rundt 500 millioner kroner til oppgradering av kritisk infrastruktur.
Mye av aktiviteten kommer i Nord-Norge og Trøndelag.
– Forsvarsmilliardene må ikke bare bygge militær infrastruktur – de må også bygge lokal kapasitet og beredskap, sier Krane.
– Kontraktene må utformes slik at lokale og regionale entreprenører faktisk kan konkurrere. Hvis milliardene går til aktører som kommer inn for ett prosjekt og forsvinner igjen, har vi bygget bygg, men ikke nødvendigvis beredskap, legger hun til.
NESO mener det særlig er behov for:
- Sterkere finansielle virkemidler for boligbygging og mer penger til Husbanken.
- Større reell investeringskraft i kommunene.
- Sterkere satsing på energieffektivisering og rehabilitering.
- Lærlingtilskudd som følger kostnadsutviklingen.
- Digitalisering som gir målbare kostnadsbesparelser for bedriftene.
- Raskere og enklere plan- og byggesaksprosesser.
OM NESO:
Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon SA (NESO) er den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge og Trøndelag. NESOs medlemmer omsetter i sum årlig for omkring 20 milliarder kroner og har til sammen ca. 5700 medarbeidere.
