– Skattesystemet må gjøre det like gunstig å investere i norske boliger som i amerikanske teknologiselskaper. Verdsettelsen av aksjer og sekundærboliger i formuesskatten må harmoniseres og eierbeskatningen reduseres, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. På boligområdet er det få endringer. Husbankens rammer videreføres samme nivå som i år.
Bunnfradraget i formuesskatten økes, men forskjellen i verdsettelsen av aksjer og sekundærboliger videreføres. Sekundærboliger verdsettes fortsatt til 100 prosent, mens aksjer får 20 prosent rabatt.
Skatterabatt på aksjer – full verdsettelse av utleieboliger
Siden 2018 har aksjer hatt gunstigere verdsettelse i formuesskatten enn direkte eide sekundærboliger. Forskjellen har siden økt. Fra 2023 har sekundærboliger blitt verdsatt til 100 prosent, mens aksjer fortsatt får verdsettelsesrabatt.
– Det er uheldig at skattesystemet favoriserer aksjeinvesteringer når boligkrisen blir stadig større. Siden 2022 har nybolig- og utleiemarkedet mistet investorkapital i størrelsesorden flere titalls milliarder kroner årlig, sier Lauridsen.
– Mye av kapitalen har funnet veien til fond som investerer i utlandet, særlig globale indeksfond med stor eksponering mot amerikanske teknologiselskaper. Det er positivt at nordmenn sparer. Men når skattesystemet stimulerer til investeringer ute på bekostning av boliger hjemme, svekker det norsk økonomi, sier han.
Gi boligmarkedet en håndsrekning
Eiendom Norge mener verdsettelsen av aksjer, aksjefond og sekundærboliger i formuesskatten må harmoniseres.
– Det er vanskelig å forsvare at norske utleieboliger verdsettes fullt ut, mens utenlandske aksjer gjennom fond får rabatt. Vi trenger flere boliger. Da må skattesystemet gjøre det mer attraktivt å investere i nyboliger og utleieboliger. Statsbudsjettet må bidra til å få privat kapital tilbake til boligmarkedet, sier Lauridsen.
Boligprognosene undergraver 130 000-målet
Regjeringen venter at boliginvesteringene blir liggende på et stabilt lavt nivå gjennom 2027. Regjeringen skriver at den ventet oppgang i boliginvesteringene er skjøvet frem i tid.
– Prognosene er omsider mer realistiske etter den kraftige nedjusteringen i revidert budsjett. Det var på høy tid. Siden 2023 har Eiendom Norge påpekt at forventningene om et kraftig oppsving i boliginvesteringene har vært urealistiske, sier Lauridsen.
Han mener prognosene står i sterk kontrast til regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030.
– Med disse prognosene har Finansdepartementet i praksis avlyst regjeringens boligmål. Det mangler en politikk som kan løfte boligbyggingen til nivået målet krever, sier han.
Norsk økonomi trenger mer boligbygging
Vekstanslaget for Fastlands-Norge er nedjustert til 1,1 prosent i 2026. Neste år venter regjeringen en vekst på 1,7 prosent.
– Økt boligbygging kunne gitt norsk økonomi en nødvendig stimulans. Fastlandsveksten er svak, særlig sammenlignet med Sverige og Danmark, der ferske prognoser viser en vekst på henholdsvis 3 og 4 prosent i år. Regjeringen må legge til rette for at mer kapital investeres i boliger og verdiskaping hjemme, avslutter Lauridsen.
