Giftfunn i eldre bygninger ble avdekket gjennom rapporten «Gift i bygningsvernet» tidligere i år. Nå kommer det flere undersøkelser.
I januar offentliggjorde Riksantikvaren forskningsrapporten Gift i bygningsvernet fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og NILU.
Gjennom analyser av giftstoffer i åtte bygninger og ved gjennomgang av arkivmateriale kartla forskerne at tidligere tiders giftige kjemikalier som skulle konservere bygninger og beskytte mot insekter, fortsatt var å finne i tømmeret.
Se spørsmål og svar til Gift i bygningsvernet her
Tilskudd til nye gift-prosjekt
Kirkebevaringsfondet har nå gitt tilskudd til to prosjekter som kan gi mer kunnskap om giftbruken på eldre bygninger:
– Det flerårige prosjektet «Gift i kirkene» får til sammen 4,1 millioner over fire år. De skal undersøke giftbruken i flere kirker, og dette skal munne ut i et bedre kunnskapsgrunnlag og en veileder til bruk for arbeid i kirkene, sier daglig leder Oddbjørn Eide i Kirkebevaringsfondet.
– Dette vil ha stor overføringsverdi til andre eldre bygninger, sier Eide.
Fortidsminneforeningen får 394 000 for å undersøke åtte kirker. Prosjektet skal gi grunnlag for vurderinger knyttet til bruk og opphold, formidling og planlegging av vedlikehold og istandsetting i kirkene.
– Samlet sett mener vi at disse prosjektene vil gi oss bedre innsikt i problematikken med tidligere tiders kjemikalier i eldre bygninger, sier Eide.
Riksantikvaren går gjennom arkivene
Samtidig går Riksantikvaren gjennom arkivmateriale for å se hvilke spor som skjuler seg i våre gamle brev.
I første omgang blir det gjort stikkprøver fra områder hvor det er mange gamle tømmerbygninger og på steder som Riksantikvaren jobbet spesielt med i etterkrigstiden og frem til ca. 1980-tallet.
– Det vil ta tid å gjennomgå og vurdere funnene. Alle eiere vil bli kontaktet direkte før funnene blir offentliggjort senere, sier seksjonsleder Aase Hogfeldt-Eskevik.
Bygningene som ble undersøkt i rapporten Gift i bygningsvernet, som stavkirker og i hovedsak museumsbygninger, har antagelig fått mer inngripende behandling enn «vanlige» hus.
– Det er sannsynlig at impregnering av bygninger i all hovedsak har skjedd på utsiden, sier Hogfeldt-Eskevik.
–Det betyr at det er lite trolig at dette påvirker innemiljøet i bygningene, men for å være sikker har vi konkrete råd til engstelige eiere.
– Gjør godt rent: Vask over flater først, sett et Hepa-filter i støvsugeren og rengjør ofte. Skal du gjøre arbeid på bygningene, bør du sikre deg selv med maske og hansker. Håndverkere må være spesielt aktsomme, sier Hogfeldt-Eskevik.
