Lavtbyggende elektrisk varme er både fleksibelt og økonomisk fornuftig, særlig i moderne boliger, sier Sindre Krågsrud i Løvlie AS.
– Forskjellen mellom vannbåren varme og elektrisk oppvarming er større enn mange tror. Mens vannbåren varme krever omfattende installasjoner, som borehull, varmepumper, rørsystem og teknisk rom, er lavtbyggende elektrisk varme langt enklere og billigere å installere, mener Løvlie.
– For en ny enebolig på 180 kvadratmeter kan du regne rundt 150 000 kroner for elektrisk oppvarming med varmekabler eller varmefolie, ferdig montert med termostater. Velger du vannbåren varme, kan det fort koste 500 000. Tallene er realistiske og i tråd med bransjestandarder, men kan variere med valg av systemer og leverandør. Differansen på 350 000 kroner er betydelig, og det er bare starten, sier Krågsrud.
Lavere vedlikehold og høy driftssikkerhet
– Elektriske løsninger som varmekabler og varmefolie har få bevegelige deler og lang levetid – ofte 30 til 50 år. Vedlikeholdet består stort sett i utskifting av termostater hvert 10. år, noe som koster en brøkdel av vedlikeholdet på et vannbårent anlegg. Med vannbåren varme må du regne med service hvert tredje år og utskiftning av både sirkulasjonspumpe og kompressor. Disse komponentene koster fort mellom 20 000 og 100 000 kroner, og kommer ofte uventet, sier Krågsrud.
Strømprisen – den store X-faktoren
Det avgjørende spørsmålet mange stiller seg, er hva som lønner seg over tid. Ifølge Krågsrud ligger «krysningspunktet» – altså tidspunktet hvor vannbåren varme blir lønnsomt sammenliknet med elvarme – på rundt 20 år ved dagens strømpriser (ca. 124 øre/kWh etter støtte).
– Dette er et regneeksempel basert på visse forutsetninger der lønnsomheten vil variere med strømpris, energibehov og boligtype. Men hvem investerer 350 000 ekstra i noe som kanskje lønner seg om 20 år, dersom alt annet går som det skal? Strømprisen kan både stige og falle, og det gjør kalkylen usikker, sier han.
– Dersom strømprisen stiger til 2,50 kr/kWh, kan vannbåren varme bli lønnsomt etter 12–13 år. Men hvis prisen faller til 50 øre/kWh, vil det sannsynligvis aldri lønne seg, mener Krågsrud.
Enklere installasjon – bedre tilpasning
– Ved rehabilitering eller oppussing er lavtbyggende elvarme klart mer fleksibelt. Du kan legge det rom for rom, uten store inngrep. Med vannbåren varme må du planlegge hele anlegget, som kan ende opp med et omfattende prosjekt. Ved lokal oppussing, for eksempel nytt bad eller kjøkken, er varmefolie et opplagt valg. Det er enkelt å legge og gir rask varme, forklarer Krågsrud.
God komfort og smarte løsninger
Mange forbinder vannbåren varme med høy komfort, men moderne elvarme har kommet langt. Med smarte termostater kan du styre hvert rom individuelt – og responsen er lynrask.
– Varmefolie varmer opp gulvet på under en halvtime. Det gir fleksibilitet og energisparing. Det eneste du må passe på er plassering av tepper og møbler, understreker han.
Jevn temperatur
– Vannbåren varme gir jevn temperatur, men er treg å regulere. Rørene ligger dypere i gulvet og systemet bruker tid på å endre temperatur. Det kan gjøre det vanskelig å spare energi ved behovsstyring. Vannbåren varme kan være et godt alternativ i større bygg, eller der man allerede har tilgang på rimelig varme fra fjernvarme eller biobrensel, sier Krågsrud.
Overdimensjonert system
I mange år ble vannbåren varme sett på som det riktige og selvfølgelige valget i nye boliger. I moderne boliger med lavt energibehov, som følger TEK17 standarden, er det ofte et overdimensjonert og kostbart system.
– Det er fascinerende å se hvordan mange valgte vannbåren varme, når strømprisen lå på 20–30 øre per kilowattime. Flere har nok ikke reflektert over investeringen. De tror dette varmemediet er best, uten å kjenne til alternative systemer. Fortsatt er det liten kunnskap blant både boligbyggere og boligkjøpere. Det kan føre til valg som ikke nødvendigvis er økonomiske eller praktisk fornuftige, påpeker Krågsrud.
Lavere risiko, mer kontroll
– En annen fordel med elektrisk oppvarming er risiko. Hvis én termostat ryker, er det lett å bytte – uten at hele huset blir kaldt. Hvis kompressoren i et vannbårent anlegg går ned, er hele systemet ute av drift. Folk undervurderer alternativkostnaden. De 350 000 kronene du sparer ved å velge el, kan investeres og vokse seg store over tid. Det gir deg både fleksibilitet og økonomisk handlefrihet, sier Krågsrud.
Ofte det smarteste valget
– Valg av varmesystem handler om mer enn teknikk. Det handler om økonomi, komfort og fremtidssikkerhet. For nye boliger bygget etter TEK17 med lavt energibehov, er lavtbyggende elvarme ofte det smarteste valget. Du reduser behovet for tekniske rom, komplisert installasjon og store vedlikeholdskostnader. I tillegg får du et varmesystem som er enkelt å styre og passer perfekt for fremtidens smarthus, sier Krågsrud avslutningsvis.
