Norge investerer tungt i Forsvaret, men beredskap handler om mer enn kampfly og ubåter. Kritisk infrastruktur må være en del av ligningen for å sikre samfunnets evne til å håndtere kriser.
Norge står foran en periode med betydelige økonomiske investeringer i Forsvaret. Med en ramme på 600 milliarder kroner de neste 12 årene og et forsvarsbudsjett som vil overstige 12,5 millioner kroner per time i 2025, er det tydelig at beredskap står høyt på den politiske agendaen.
Utfordringen er at økte budsjetter og nyinnkjøp av materiell alene ikke er nok, hevder Leif Lippestad, som jobber som administrerende direktør i Coromatic AS:
– Forsvar og beredskap handler ikke bare om våpensystemer og avansert teknologi, men om å sikre hele samfunnets evne til å fungere under en krise, sier han.
Infrastruktur er samfunnssikkerhet
For de fleste handler forsvar om soldater, fly og skip. Men hva skjer når kraftforsyningen svikter eller kommunikasjonssystemene bryter sammen? Totalforsvaret er avhengig av en velfungerende sivil sektor, hvor alt fra helsesektoren til energiforsyningen må spille på lag.
Lippestad peker på erfaringene fra Ukraina, der samspillet mellom militære og sivile ressurser har vært avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner under en brutal krig.
– Her har Norge mye å lære, sier han.
Selv om Norge har en stabil energiforsyning og et godt utviklet digitalt nettverk, gjør den økende elektrifiseringen oss også mer sårbare. Dersom kraftanlegg blir sabotert, eller dataangrep lammer digitale systemer, kan konsekvensene bli store.
Reelle trusler mot Norge
Det elektrifiserte samfunnet gir store fordeler, men det innebærer også nye utfordringer, reflekterer Lippestad, og trekker frem den økte trusselen for sabotasje av kritisk infrastruktur som en utfordring:
– Sabotasje mot kraftanlegg, samferdsel og fiberinfrastruktur er en reell trussel i Norge. Ifølge Nkom har vi allerede sett eksempler på sabotasje mot fiberkabler her til lands, og trusselnivået øker. Det er ikke bare i Østersjøen av fremmede aktører prøver å påvirke oss, forteller han.
Når kritisk infrastruktur svikter, enten som følge av sabotasje, naturkatastrofer, krig eller kriser, forsvinner grunnlaget for både sivile og militære operasjoner.
– Det hjelper ikke med toppmoderne kampfly dersom flyplassene er ute av drift, sier Lippestad.
Slik styrker vi beredskapen
For å sikre mest mulig effekt av de 600 milliardene som investeres i Forsvaret, mener Lippestad at vi må fokusere på helheten. Dette innebærer sikring av kritisk infrastruktur som robust kraftforsyning og nødstrømsløsninger, samtidig som vi beskytter digitale systemer mot avanserte cyberangrep. Helhetlig planlegging og tettere samarbeid mellom sivil og militær sektor er avgjørende for at totalforsvaret skal fungere.
– Vi kan ikke vente til krisen er et faktum. Beredskap må bli en integrert del av den nasjonale selvforståelsen. Dette krever investeringer som strekker seg langt utover innkjøp av forsvarsmateriell, så jeg mener at vi må tenke nytt om hvordan de 600 milliardene skal brukes.
– Selv om Norge regnes som et av verdens rikeste land, har vi fortsatt et stykke å gå for å sikre en robust samfunnsberedskap, avslutter Lippestad.
