Vi kaster mye elektronikk som inneholder sjeldne metaller. NORCE-forskere vil utvikle roboter med kunstig intelligens som kan hente ut disse metallene. Slik kan sjeldne metaller gjenbrukes i nye produkter.
Du har kanskje en gammel mobil eller to i skuffen hjemme, eller en utdatert PC som du skulle ha levert til gjenvinning? I slike produkter finnes det metaller som er sjeldne eller dyre å utvinne, som for eksempel kobber, nikkel og kobolt. Vi trenger disse metallene for å lage nye elektroniske produkter.
I Norge har vi et godt system for innsamling og gjenvinning av elektriske produkter. Vi har høy gjenvinning av de mest brukte metallene og materialene. Men ettersom elektronikken har blitt mer avansert, har også produktene blitt mer sammensatte og kompliserte, og det brukes en rekke metaller i elektronikk i dag som vi ikke har gode gjenvinningsprosesser for. Dette er for eksempel sjeldne jordartsmetaller og andre som er definert som kritiske råmaterialer av EU.
Nå vil vi i NORCE samarbeide med internasjonale partnere for å øke gjenvinningen.
– Vårt bidrag til å løse råvarekrisen er å påvirke ulike stadier av verdikjeden med avanserte teknologier, innovative prosesser og nye forretningsmodeller. Noe av det aller viktigste er å automatisere de prosessene i gjenvinningen som i dag utføres manuelt, sier Nabil Belbachir, forskningsleder i NORCE.
Det er nemlig helt urealistisk at dagens manuelle sorteringssystemer på gjenvinningsstasjoner kan klare å hente ut alle de kritisk viktige metaller og mineraler som bare finnes i små mengder i elektrisk og elektronisk avfall. Altså alt avfall som går på strøm eller batteri, bruker eller leder strøm.
Hente ut mer
Forskerne vil utvikle prosesser basert på skalerbare, fleksible roboter utstyrt med kunstig intelligens for å få mer presis, effektiv og lønnsom gjenvinning. Først da kan en mye større andel av de viktige metallene og mineralene hentes ut og gjenvinnes.
EUs direktiv om kritiske råvarer som ble vedtatt i mars 2023, har som et mål at EU selv skal dekke 25 prosent av forbruket av kritiske råvarer ved gjenvinning.
– Kunstig intelligens og robotikk er helt avgjørende for å nå dette målet og sikre tilgang til kritiske råmaterialer. Vi i NORCE vil bruke vår ekspertise på feltet til å utvikle teknologien slik at både Norge og resten av Europa når sine mål om økt gjenvinning, sier Belbachir.
RENAS er en av partnerne i prosjektet. De samler inn, behandler og gjenvinner over 80 000 tonn elektronikkavfall og 1200 tonn batterier årlig.
– Mer gjenbruk av verdifulle komponenter og materialer vil gi mer bærekraftige og robuste verdikjeder. Robotisering og kunstig intelligens kan bidra til bedre sortering og identifisering av kritiske materialer, så vi virkelig kan utnytte materialpotensialet i produktene vi allerede omgir oss med, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.
RENAS er opptatt av å utvikle ny kunnskap og ny teknologi for å oppnå økt gjenbruk og gjenvinning fra teknologiprodukter og batterier. På den måten sparer vi natur og miljø for uttak av nye materialer samtidig som vi genererer verdi for industri og samfunn.
Manuelt og farlig
I dag blir demontering og sortering i all hovedsak gjort manuelt. Det er mennesker som demonterer utstyr og kabler. Splitting av kabler for å få ut kobber er for eksempel en delvis manuell prosess. Det er også mennesker som tar ut farlig avfall, som batteri og gassflasker, fra det elektrisk og elektronisk avfallet (EE-avfallet). EE-avfall blir kvernet opp og separert i materialtyper, før det går til smelteverk i Norge eller utlandet. De store metalltypene og plasten blir sortert automatisk, men mange av de mindre forekomstene av kritiske råmaterialer går i dag tapt i prosessen.
Prosjektet er et SFI-initiativ og heter Re-and De-Manufacturing: Effective Critical Raw Materials Recovery from Urban. NORCE leder SFI-en.
SFI står for Senter for forskningsdrevet innovasjon og utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Ordningen finansieres av Forskningsrådet.
