For Oslobygg og Veidekke er Hartvig Nissen videregående skole et stort rehabiliterings- og nybyggprosjekt. Det omfatter rehabilitering av tre drøyt 100 års gamle og verneverdige bygg, i tillegg til utbygging av nytt dramabygg og underjordiske gymnastikksaler, garderober og teknisk rom.
Av Trond Schieldrop
Hartvig Nissen ligger i bydel Frogner. Det har vært skoler på tomten i mer enn 100 år. Skolen har høy kulturhistorisk verdi, både arkitektonisk og som pedagogisk institusjon. Skolen var den første som tilbød middelskoleeksamen og eksamen artium for kvinner i Norge. Skolen var også den første videregående skolen i landet som startet med musikklinje og dramalinje. Den estetiske profilen setter fortsatt sitt preg på skolen, gjennom dramaklassene og skolens tilbud om teaterfag også på studiespesialisering. I den senere tid er skolen også godt kjent for NRKs dramaserie «SKAM». Skolen har i tillegg en stor avdeling for tilrettelagt opplæring.
Total bygningsmasse på 12 700 kvm
– Tilriggingen startet ultimo 2021 og skolen skal være ferdig før skolestart i august 2025, sier prosjektleder for Oslobygg, Thomas Dahl.
Prosjektet har en total bygningsmasse på 12 700 kvm og har en kostnadsramme på 1.735.3 MNOK. Reguleringsvedtaket kan deles opp i syv deler. Det er fem bygg og to utenomhusanlegg (skolegård og en fortausutvidelse i to av nabogatene). Arkitekt for prosjektet er arkitektkontoret Gasa AS.
– Før jul 2023 var vi kommet halvveis i byggeprosjektet og i august samme år, var byggegropene ferdig utpigget. Nå er råbygget på Dramabygget oppført og støp av vegger i Bygg E (det underjordiske anlegget) er snart ferdig. Da gjenstår hulldekker til tak før vi kan begynne å tette gymbygget, sier Dahl.
Byggetida på prosjektet er ca. 3 ½ år og planen er at det skal overleveres før skolestart i august 2025.
Anbudsfase
Veidekke var en av tre prekvalifiserte entreprenører.
– Vi hadde møter med alle der vi informerte om kompleksiteten i prosjektet og utfordringene med å få plass blant annet anleggsbrakker og rigg. Tilbudsdato ble gitt og en av entreprenørene hoppet av før tilbudsgivning mens den andre valgte å trekke seg før fristens utløp. Dermed satt vi igjen med Veidekke, sier Dahl.
Han kan fortelle at Hartvig Nissen Videregående Skole er et komplisert prosjekt der det ble stilt strenge krav til entreprenørens gjennomføringsevne.
– Her benyttet vi regelverket for Offentlig Anskaffelse der tildelingskriteriene ble delt i kvalitet, miljø og pris, sier Dahl til Byggfakta Nyheter.
Forprosjekt
Forprosjektet startet i 2018 og ble ferdigstilt i 2019.
– I store prosjekter som Hartvig Nissens skole ble den eksterne kvalitetskontrollen KS2 dratt inn og ble sluttført våren 2021. Rett etter KS2 ble anbudet sendt ut der Veidekke ble kontrahert i september 2021. KS2 benyttes av Oslo kommune for å kvalitetssikre prosjekter som er på over 200 millioner kroner, sier Dahl.
Oslo kommune og Oslobygg har høye miljøambisjoner og søker å påvirke byggebransjen og samfunnsutviklingen i en bærekraftig retning.
– Vi skal ha tydelige ambisjoner for ivaretakelse av miljø- og energiområdet i tråd med Oslo kommunes mål, og har strenge miljøkrav i byggprosjektet. De tre rehabiliteringsbyggene på Hartvig Nissens skole er vernet. Det er f.eks. ikke lov å etterisolere fasader og det ble satt en rekke miljøtiltak. I byggeprosessen ble det bl.a. stilt krav til fossilfri byggeplass og bruk av fossilfritt drivstoff i forbindelse med massetransporter, sier han.
Passivhusstandard for nybyggene
– Vi har pigget oss ned 8-9 meter i fjellet mellom de vernede byggene og store mengder med fjell er fjernet fra byggetomta. Ett av nybyggene (gymnastikkbygg med to gymsaler, garderober og teknisk rom) er helt under bakkenivå. Kun inngangsdøra stikker opp av bakken, sier Dahl.
Når det gjelder miljøstandard, er kravet til Oslo kommune å oppnå passivhusstandard for nybyggene på Hartvig Nissen. De tre drøyt 100 år gamle og verneverdige byggene var opprinnelig tre ulike skoler.
– I nyere tid er de sydd sammen til en skole med bla. dramaspesialisering, men manglet blant annet gode fasiliteter til dette formålet. En av hensiktene med prosjektet er å utvide skolen med 90 elevplasser slik at det totale elevtallet blir på 775. I de gamle bygningene var det dårlige drama-, gym- og garderobefasiliteter, sier Dahl.
Teknisk rom og nytt tak i Bygg A
De to nybyggene består av Bygg E – gymbygg og Bygg D – dramabygg som innbefatter gymsaler, garderober, styrkerom, dramasaler, Black Boxer og kantine. I tillegg etableres det to dansesaler og noen dramasaler i de vernede byggene.
– Hvor langt har dere kommet i rehabilitering av gammel bygningsmasse?
– De første 1 ½ årene benyttet vi ett av rehab-byggene (Bygg C) til administrasjons- og mannskapsrigg for Veidekke og Oslobygg. I de to andre rehab-byggene har vi kommet godt i gang med oppbyggingen. Et nytt tak i Bygg A ble lagt for å gi plass til et nytt teknisk rom på loft. Vi fikk tillatelse av Byantikvaren til å rive eksisterende tak og bygge nytt som var identisk med det gamle. Her gir nye stålkonstruksjoner mer plass til teknisk rom på loft, påpeker Dahl.
Miljøfotavtrykk
– Deler vi det i to er det strenge miljøkrav til selve gjennomføringen. Når byggingen startet, var kravet å benytte eksisterende fjernvarme i det ene bygget til tørking og byggvarme i alle byggene. Vi brukte det den første vinteren for å varme opp og tørke to av rehab-byggene, mens vi denne vinteren har gått over til strøm. Det ble for komplisert å trekke vannbåren varme mellom verneverdige bygg og råbygg. Elektrisk oppvarming er derfor mer fordelaktig til tørking og oppvarming i byggeprosessen. Når vi er ferdig med prosjektet vil alle fem byggene ha permanent oppvarming med fjernvarme, sier Dahl.
Faste møter med byantikvaren
Oslobygg forholder seg til Byantikvaren i Oslo når de gamle byggene skal rehabiliteres.
– Vi har faste møter med dem hver 14. dag der vi har forberedt ulike spørsmål rundt antikvariske forhold. Alle detaljer om verneverdige tak, fasader, vinduer, trapper, må avklares ned på detaljnivå med fargevalg, trappeneser og vinduer med eller uten solavskjerming. Også på solutsatte fasader er kravet at rehabiliterte vinduer skal ha et estetisk utseende. I to av byggene setter vi inn nye varevinduer innenfor originale vinduer for å ivareta U-verdikravene. De eksisterende vinduene demonteres, utbedres og males med linolje i farger som er avklart med byantikvaren. I bygg B var de originale vinduene allerede skiftet ut. Her avklarte vi med Byantikvaren om å få lov til å sette inn replika og tilbakestille vinduene til sitt originale utseende, men som også ivaretar dagens tekniske krav, understreker Dahl.
90 prosent sorteringskrav
I byggeprosjektet er det 90 prosents sorteringskrav på avfall. I tillegg skal det benyttes mest mulig fossilfrie og utslippsfrie heisekraner, aggregater og elektriske maskiner.
– Det er nedfelt en miljøoppfølgingsplan som gjenspeiler Oslo kommunes krav og som entreprenøren må følge, sier Dahl.
Han legger til at entreprenøren blir målt på dette.
– På vernede fasader er det ikke lov til å etterisolere veggene utvendig. Byggene har fine teglfasader og profilerte mur ornamenter som ikke kan endres. Innvendig isolering er heller ikke ideelt ut fra bygningsfysiske prinsipper. Det kan fort føre til kondens i veggene. I de vernede byggene er det i hovedsak nye vinduer og god isolering mot tak eller loft vi kan tilføre. Det er fra dårlig isolerte tak mesteparten av varmetapet oppstår, påpeker han.
Samspillprosjekt
– Hvilke krav stiller dere til entreprenør med å opprettholde fremdriftsplanen?
– Dette er et samspillsprosjekt der forprosjektet og anbudet var et løsningsforslag. Med slike kontrakter må prosjektet hele tiden knas for å se om vi følger foreslåtte anvisninger eller om vi må gjøre endringer. To år inn i detaljprosjektet følger vi planen, men har ennå ikke landet på alle detaljer. Hovedtrekkene er for lengst satt og vi vet hva som skal bygges. Fortsatt er det en god del detaljer som må på plass spesielt opp mot Byantikvar og infrastrukturutfordringer. Når det gjelder fremdriften holder vi planen om ferdigstillelse av byggingen til skolestart i 2025, sier Dahl.
Komplekst og kompakt
Samspillet mellom Oslobygg og Veidekke er avgjørende for å overholde fastsatte delmål slik at byggene blir ferdigstilt til rett tid.
– Prosjektet er kompakt med tre rehabiliteringer hvor vi ikke fult ut viste tilstanden til bygget før det ble åpnet opp. Åpning av konstruksjoner i omfattende grad kunne vi ikke gjøre mens skolen er i full drift. Vi visste dog at det var mye råte etter forundersøkelser i forprosjektet. Sammen med entreprenør er vi blitt enige om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Her må vi bl.a. forsterke bæreevnen i alle eksisterende gulvbjelker. I rehabprosjektene river vi ned tilnærmelsesvis alt, reparerer og forsterker skjelettet innvendig, før vi bygger det opp igjen. I forprosjektet oppdaget vi at mange av de vel 100 år gamle bærebjelkene som går inn i teglveggene var tært opp av råte. Vi har nå åpnet dem opp og pigget rundt hver bjelke inn i teglveggen slik at vi kan skifte dem ut, mure igjen og bygge opp gulvene i henhold til dagens lyd- og brannkrav, sier Dahl.
Oppgradert bygningsmasse og nye utomhusarealer
– Prosjektet vil medføre en totalt oppgradert bygningsmasse med sentrale, moderne funksjoner og et oppgradert romprogram tilpasset 90 nye elevplasser. Utenomhus blir skoleområdene oppgradert til nytt byrom. Opprinnelig ble skolen delt i to av President Harbitz gate med tosidig parkering. Veien skal stenges for trafikk og integreres som en del av skolegården. I tillegg blir bygg E et underjordisk kroppsøvingsbygg med to gymsaler og garderobeanlegg for to klasser. Et tilstøtende stort teknisk rom vil forsyne rehabiliteringsbyggene med ventilasjon. Her skal det legges kulverter mellom det underjordiske bygget og inn i grunnmuren på hver side til de vernede byggene, sier Dahl avslutningsvis.
FAKTA, prosjekt Hartvig Nissen vgs:
Sted: Briskeby, Oslo
Oppstart: 2021
Ferdigstillelse: høst 2025
Oppdragsgiver: Oslobygg KF
Entrepriseform: Samspillsentreprise
Totalentreprenør: Veidekke
Arkitekt: Gasa AS
Areal: 12 700 kvm
Kostnadsramme: 1.735.3 MNOK
Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?
Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta SMART.
