En digital advokat, en trikk for alle, en inkluderende grafisk profil og en tjeneste som reduserer skolefrafall er blant prosjektene som prises når DOGA kårer Norges mest inkluderende design og arkitektur.
– Betydningen av inkluderende design og arkitektur kan ikke overvurderes. Hensikten med Innovasjonsprisen for inkluderende design er å løfte fram og hylle løsninger som fremmer mangfold og likeverd, og som gjør livet lettere for alle uansett utgangspunkt, sier seniorrådgiver i Jannicke Hølen i DOGA.
I forrige uke ble det klart hvilke prosjekter som mottar priser innenfor arkitektur og landskapsarkitektur. Nå offentliggjør DOGA hvem som får priser innenfor fem designkategorier. Kategorivinnerne i design er Oslotrikken SL18, den sporty trehjulingen Movu, NRKs nye visuelle identitet, den juridiske tjenesten Justify og Overgangstjenesten, som forebygger skolefrafall.
I tillegg deler DOGA ut en unge talenter-pris til masterprosjektet Kysten er klar, som handler om likestilling og mangfold i fiskerinæringen. Disse prosjektene skal sammen med kategorivinnerne innen arkitektur og landskapsarkitektur konkurrere om hovedprisen, selveste Innovasjonsprisen for inkluderende design. Blant tidligere vinnere finner vi Vipps, sightseeingbåten Vision of the Fjords og St. Olavs Hospital.
Ny NRK-profil: Inkluderende og fleksibel
NRK har et unikt oppdrag i medielandskapet, og spiller en viktig samfunnsrolle. Skiftet fra lineær publisering til strømming samt folks endrede medievaner og forventninger, gjør at NRK må være enda tydeligere i alle møtepunkt med publikum. Med dette som bakteppe begynte NRK i 2018 forberedelsen til utvikling av ny designprofil.
NRK koblet på medarbeidere fra mange fagområder: fra innhold, lyd og scenografi til teknologi, tilgjengelighet og marked og kommunikasjon. Sammen med designbyrået ANTI og NRKs egne designere gikk de i gang med å utvikle en ny designfilosofi med verdiene distinkt, levende og empatisk.
Empatisk, som står for inkluderende og tilgjengelig, har vært et fundament i hele prosessen og sørger for at universell utforming skal ligge til grunn i all designutvikling, også i fremtiden.
Som allmennkringkaster må NRK kommunisere med alle sine seere, lyttere, lesere og brukere – uansett alder, språkkompetanse, digital kompetanse og funksjonsnivå. Prosjektet har hele veien støttet seg på NRKs utdypende innsikt i brukernes ønsker og behov, som jevnlig kartlegges gjennom både brukertall og en rekke undersøkelser.
Den grafiske verktøykassen er innovativ og variert og gjør at NRK kan tilpasse designprofilen til hver enkelt målgruppe. Stor fleksibilitet gjør at uttrykket kan tilpasses innhold og kontekst, aldersgruppe og tema og dermed romme alle.Den velkjente NRK-logoen er beholdt, men er oppdatert med et lekent bevegelsesspråk. En egen font, NRK Sans, gir bedre lesbarhet og navigasjonen er blitt mer intuitiv.
Det er møtepunktet mellom NRK og publikum som er utgangspunkt for sjelen i den nye profilen; Møtepunkt som aktiverer. Nå mottar prosjektet Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien grafisk design. Juryen påpeker at NRK har hatt skyhøye ambisjoner med fornyingsprosjektet sitt, og at de til de grader har levert.
«NRK har fornyet profilen sin uten å miste det ikoniske uttrykket vi forbinder med dem. De har laget et innovativt og spennende verktøy som gjør at de kan tilpasse designprofilen til hver enkelt målgruppe. Samtidig har de hatt universell utforming i ryggraden gjennom hele prosjektet,» skriver juryen i sin vurdering.
Movu: Støtte uten stigma
Bare 1 av 5 nordmenn takker ja til rullator til tross for at de trenger gåstøtte. Resultatet er isolasjon, manglende rehabilitering og en gigantregning til Helse-Norge. Hvorfor må det være slik, spurte Movu Mobility seg. Hvorfor vil mange heller sitte hjemme enn å bruke et hjelpemiddel de får helt gratis av den norske stat? Oppstartsselskapet fant ut at mange, særlig yngre, har et stigmatisk forhold til rullatorer. Derfor bestemte Movu seg for å utvikle en mer sporty, moderne og brukertilpasset støttespiller. Målgruppen ble definert til alle som trenger støtte når de beveger seg utenfor hjemmet, uansett alder, utgangspunkt eller funksjonsnivå.
Brukermedvirkning gjennomsyret prosjektet fra dag én. Røffe prototyper ble testet på både unge og eldre, funksjonsfriske, protesebrukere og MS- og slagpasienter. Movu koblet også på helsepersonell og fagekspertise fra blant annet Sunnaas sykehus. Denne brukertestingen ga en tydelig retning for produktutviklingen – og for hvordan sluttresultatet ble. Movu er en sammenleggbar trehjuling for alle som har behov for litt støtte når de går. Produktet kan brukes til både praktiske ærender i hverdagen, til trening og rehabilitering.
Et stort, ergonomisk utformet ratt gjør at brukeren bokstavelig talt føler at hen har hånden på rattet, uansett om man er i bevegelse eller trenger noe å lene seg på. Det store hjulet foran gir stødighet og gjør det enklere å få trehjulingen over fortauskanter og andre hindringer. Enhåndsbremser på begge sider av rattet gir økt trygghet og brukervennlighet for alle – ikke minst de med nedsatt gripeevne eller en mobil i den ene hånden
I tillegg har prosjektet lagt stor vekt på de visuelle detaljene – mange sammenligner trehjulingen med den tidløse, italienske mopeden Vespa. Det moderne formspråket gjør at produktet appellerer til alle, ikke minst de som kvier seg for å bruke rullator. At samtlige testpersoner som deltok i innsiktsdelen av prosjektet bestilte sin egen trehjuling etterpå, taler for seg selv. Movu er et nytt produkt i markedet som utfordrer det etablerte, med en langt bredere målgruppe.
Movu Mobility mottar nå Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien produktdesign. Juryen uttaler at Movu Mobility har laget et produkt som er like kult som en sparkesykkel, samtidig som den gir nødvendig støtte i hverdagen.
«Produktet tetter et hull i markedet, og inviterer til bruk for flere. Designerne har lykkes i å utvikle noe som appellerer til brukere på tvers av generasjoner og behov. Den er en fleksibel støtte for daglig mobilitet, og gjør gåtur og trening til en lek,» skriver juryen i sin vurdering.
Overgangstjenesten: Helhetlig hjelp mot skolefrafall
Hele 3 av 10 som begynner på videregående skole i Oslo, fullfører aldri. I bydel Grünerløkka er andelen enda høyere, og pilen peker feil vei. De som dropper ut, mister nettverket sitt og strever ofte med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette økende samfunnsproblemet koster skattebetalerne 73 milliarder kroner årlig, ifølge en stortingsmelding. Bydel Grünerløkka erfarte at frafallet skyldes mange og sammensatte problemer.
Bydelen gikk derfor sammen med Utdanningsetaten i Oslo for å se på saken med nye øyne. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Stimulab – en ordning som skal stimulere til innovasjon i offentlig sektor. Designere i Designit og samfunnsøkonomer i Menon Economics ble deretter koblet på. I innsiktsfasen kom det fram at 80 prosent av de som fullfører første skoleår på videregående, ender opp med å bestå utdanningen. Dessverre er det nettopp i overgangen mellom ungdomsskole og videregående at mange elever faller fra. Denne innsikten ble en rettesnor for prosjektet.
Etter en grundig gjennomgang av tidligere og eksisterende tiltak og satsinger, ble det klart at det manglet en tjeneste sentrert rundt elevene: En egen person, en overgangsguide, som kunne følge hver elev gjennom systemet, særlig i den sårbare overgangen fra ungdomsskole til videregående. Prosjektet gikk derfor i gang med å utvikle en slik tjeneste – Overgangstjenesten.
Overgangstjenesten jobber med elever fra og med siste år på ungdomsskolen, og til og med første semester på videregående. Tjenesten består av egne guider som jobber på tvers av bydelen og skolene, og som hjelper elever med å ta steget mellom utdanningstrinnene. De avlaster rådgivere og lærere, og er tilgjengelige etter skoletid, i helgen og i sommerferien.
Et pilotprosjekt ved Sofienberg ungdomsskole ble en stor suksess. I 2022 fikk 25 elever støtte fra de gikk i 10. klasse, og i 2023 ble ordningen utvidet til å omfatte 50 elever fra siste trinn på ungdomsskolen. Hele 73 av disse ungdommene er fortsatt ivaretatt og i et utdanningsløp. På tross av suksessen, blir Overgangstjenesten likevel avviklet i 2024.
Juryen påpeker at prosjektet uansett gir svært stor læringsverdi i arbeidet med å forhindre skolefrafall og utenforskap. De gir Overgangstjenesten førsteplass i kategorien tjenestedesign.
«Dette er et stjerneeksempel på god tjenestedesign. Overgangstjenesten er en nytenkende, innovativ og effektfull tjeneste som er enormt verdifull for elever og samfunnet, og spiller eksemplarisk på lag med elevene og eksisterende tjenester,» uttaler juryen.
Oslotrikken SL18: Mangfoldig trikkesuksess
Til tross for smale midtganger, trange dører og trappetrinn mellom vogngulv og plattform, var Oslos gamle trikker høyt elsket av mange. Likevel hadde tiden løpt fra trikkeparken, og en fornyelse var nødvendig.
Allerede i 2009 begynte Sporveien arbeidet med å oppgradere og utvide trikketilbudet i Oslo. Målene som ble satt, var ikke akkurat beskjedne: Passasjertallet skulle dobles, totalkostnadene skulle ned og hele trikketilbudet måtte være universelt utformet. Trikken skulle bidra til byliv og økt mobilitet. Samtidig skulle både passasjerene og Sporveien-ansatte bli mer fornøyde. Med designhjelp fra Ruter og Designit, gikk Sporveien i gang med å anskaffe de nye trikkene. Designdrevet innovasjonsmetodikk og bred brukermedvirkning spilte en sentral rolle i prosjektet.
En rekke interesseorganisasjoner ble rådført, og også byens mangfoldige befolkning ble involvert i alle faser av trikkeanskaffelsen. Det ble også trikkens ansatte, blant andre trikkeførere, renholdere, serviceteknikere og billettkontrollører. Alt dette gav uvurderlig innsikt. Som en del av en svært omfattende prosess bygget designerne blant annet pappmodeller av interiøret i fullskala. Disse ble testet i en rekke scenarier. Dermed ble det enklere å ta riktige valg for å skape en fullgod trikkereise for alle. Etter sju års arbeid kunne endelig den nye Oslotrikken SL18 debutere i bybildet.
Trikken byr på en rekke inkluderende og innovative løsninger som kommer alle til gode, som flere og bredere dører, trinnløs tilkomst og romslige inngangspartier. Hele trikkegulvet ligger på ett nivå, noe som gjør at alle reisende, med alt fra barnevogner og rullestoler til ski og trillekofferter, enkelt kan bevege seg i hele vognen. Kapasiteten er nesten doblet ved å kombinere større innvendig plass og mer effektiv av- og påstigning, med flere og lengre trikker i trafikk. Nå mottar Oslotrikken SL18 Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien transport. Juryen berømmer Sporveien og de andre aktørene for å ha tenkt universell utforming fra dag én i anskaffelsen.
«Oslos foretrukne reisealternativ er nå universelt utformet. Bruk av profesjonell designkompetanse på tvers av designdisipliner og i nært samarbeid med interne og eksterne interessenter, har gitt trikkene et helhetlig design tilrettelagt for byens mangfold,» skriver juryen.
Justify: Juss uten kluss
At juss er vanskelig, kan de fleste skrive under på. Nettopp derfor er det mange av oss som aldri får på plass viktige juridiske dokumenter som samboerkontrakt, testament og fremtidsfullmakt. Uklar juss er en risiko og øker sjansen for familiekonflikter og uønskede økonomiske konsekvenser i fremtiden.
Målet til oppstartsbedriften Justify er å gjøre jussen tilgjengelig for oss alle. Advokater jobber ofte i siloer, men ved å arbeide tverrfaglig med design-, juss- og teknologikompetanse, har Justify utviklet en tjeneste som utfordrer dagens tradisjonelle advokatbransje. Grunnleggeren bak Justify er selv advokat, og i møte med sine privatkunder merket han at mye ikke fungerte som det burde. Det juridiske språket er tungt og komplisert, og gode advokatråd oppfattes som dyre. Dermed er også terskelen høy for å oppsøke juridisk hjelp for mange.
Justify har designet en nettbasert tjeneste som følger kunden gjennom livet. Den er koblet opp mot offentlige registre og gir kunder og etterlatte viktige oppdateringer og beskjeder. Tjenesten kan brukes uavhengig av alder, kjønn, bosted, funksjonsevne eller økonomiske, kulturelle eller digitale forutsetninger. Ved å forenkle språket og innføre fastpris på tjenestene, har Justify laget en løsning som leverer bekymringsløs juss til hvermansen.
Blant flere nyvinninger i løsninger finner vi en arvesimulator som viser deg hvem som arver deg og hvor mye hver arving får, og som enkelt lar deg fordele arven slik du selv ønsker. For dere som vil inngå samboerkontrakt, har Justify laget et brukervennlig verktøy som enkelt beregner eierandeler i boligen basert på låneansvar, egenkapital og utgifter til blant annet oppussing.
Flere enn 40 000 nordmenn har tatt i bruk løsningen, i tillegg til flere av landets største banker.
Juryen berømmer Justify for å ha gjort juss til allemannseie, og belønner oppstartsselskapet med Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien tjenestedesign.
«Gjennom tydelige veiledninger og klarspråk er Justify med oss der livet skjer, enten vi trenger et testament eller en samboerkontrakt. Dette er et skinnende eksempel på inkludering for alle som blir forvirret av juridisk sjargong, og lar kunden fikse opp i sine egne, private dokumenter i ro og mak i egen stue,» uttaler juryen.
Kysten er klar: Likestilling og mangfold i blå mannsbastion
Fisk er Norges nest største eksportartikkel, men likevel er hele 97 prosent av landets fiskere menn. De siste årene har flere kvinnelige fiskere fortalt om diskriminering og manglende tilrettelegging. Mange slutter, samtidig som den blå næringen skriker etter kompetanse og arbeidskraft.
Dette kan ikke verdens nest-mest likestilte nasjon være bekjent av, mener de unge designerne Eila Regine Evensen Rishovd og Elizabeth Bjelke Stein. Derfor har de gjort bærekraft, mangfold og likestilling blant kystfiskere til tema for sin masteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Rishovd og Stein begynte med å samle inn innsikt fra fiskenæringen og et mangfold av fiskere og andre relevante aktører. De reiste også til Lofoten og tilbrakte fire uker med skreifiskerne. Slik fikk de en forståelse for utfordringene næringen strir med. Dette ble et fokusområde for prosjektet.
Kystfiskerne er ofte selvstendig næringsdrivende, og det finnes ikke en leder som sier «Her skal vi få til likestilling!» Det gjør at personer som er underrepresentert i bransjen – på grunn av for eksempel kjønn, alder, nasjonalitet, erfaring eller som på en eller annen måte skiller seg ut – ofte møter negative, konservative holdninger.
Kystfiskere reiser fra fiskevær til fiskevær, ut ifra hvor fisket er best. Særlig de som er nye i yrket mangler praktisk kunnskap om den lokale kulturen, tilbud og mulighetene som finnes i fiskeværene. De har også et mindre nettverk og lavere kjennskap til bransjen.
Å komme til steder de ikke kjenner kan derfor være utfordrende. Mange føler seg ekskludert og opplever at de står alene.
Svaret i masteroppgaven er å etablere en digital plattform som hjelper alle kystfiskere når de reiser til ukjente fiskevær. Plattformen, som designerne kaller «Kollektivet», samler og gjør tilgjengelig store mengder informasjon om hvert sted, deriblant om kaiplasser, tilgang på landstrøm, postmottak og den lokale fiskarheimen.
En digital oppslagstavle og chatfunksjon gir fiskerne mulighet til å følge med i lokale forhold samt komme i kontakt med andre fiskere og bransjeaktører. De to designerne har ved hjelp av grundige brukertester sørget for at plattformen er relevant og svarer på faktiske behov.
Masteroppgaven «Kysten er klar» mottar nå Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien unge talenter. Juryen roser Rishovd og Stein for å bruke tjenestedesign til å lage møteplasser som fremmer likestilling, mangfold, inkludering og tilhørighet i et tradisjonsrikt yrke.
«Gjennom svært grundig brukertesting, forbilledlig bruk av designmetodikk og tett kontakt med næringen har de designet tjenester som skal skape en varig kulturendring i et miljø mange føler seg ekskludert fra. Resultatet er en løsning som ivaretar hver enkelt fisker og inspirerer flere, uansett bakgrunn, til å oppsøke nye fiskevær med mer trygghet,» står det i juryens uttalelse.
Om Innovasjonsprisen for inkluderende design:
* Deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
* Er DOGAs design- og arkitekturpris for mangfold, likeverd og universell utforming.
* Går til virksomheter, arkitekter og designere for nyskapende og inkluderende løsninger som bidrar til et mer likestilt samfunn
* Prisen deles ut i kategoriene arkitektur, landskapsarkitektur, transport, produktdesign, grafisk design, møbel- og interiørdesign tjenestedesign, informasjons- og interaksjonsdesign, og unge talenter. Sistnevnte er helt ny kategori i år for studenter og nyutdannede designere og arkitekter.
Kategorivinnerne konkurrerer om hovedprisen, selveste Innovasjonsprisen for inkluderende design.
* Scandic Oslo Airport vant hovedprisen i 2011. I 2014 vant St. Olavs Hospital. I 2017 var det Vision of the Fjords som gikk til topps. I 2020 gikk prisen til Vipps.
* Blant tidligere kategorivinnere finner vi blant annet Bybanen i Bergen, NRK TV, Vindmøllebakken bofellesskap, Skatteetaten, Finn.no, nye Flytoget, Hamaren naturpark, Kolonial.no, Aftenposten junior, Blanke Ark valgsystem, Stovnertårnet, YR.no og Hardanger Bestikk.
* Frem til og med 2020 het prisen Innovasjonsprisen for universell utforming.
Mer informasjon: https://doga.no/innovasjonsprisen
