Uten å bearbeides er slam fra driving av tunneler klassifisert som avfall. Nå testes ny foredlingsmetode ut på Nye Veiers E39-prosjekt i Lyngdal, Agder. Målet er at store deler av slammet skal kunne gjenbrukes.
Det vil kunne redusere avfallsmengder og behovet for kjøring til deponi betydelig.
Nye Veier ble i 2022 tildelt 8,3 millioner kroner i støtte fra Samferdselsdepartementet (SD) til pilotprosjektet. Midlene som ble tildelt Nye Veier er del av en nasjonal pott på rundt 60 millioner kroner, som Stortinget øremerket ulike pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Slamforedlings-prosjektet i Lyngdal startet våren 2022, og avsluttes i første del av 2024. Da vil drivingen av tunnelløpene være ferdig.
Nye Veiers klimastrategi i praksis
Nye Veier vedtok i 2021 en ny klimastrategi for selskapet. Selskapet har blant annet satt seg mål å være en tydelig pådriver for nye og innovative klima- og miljøløsninger i samferdselssektoren, og innarbeider dette i konkurransegrunnlagene. Nye Veiers Harald J. Solvik er prosjektsjef for anlegget som full aktivitet i Lyngdal. Prosjektet består samlet av mer enn 12.000 meter med tunnel fordelt på to lange, doble tunneler. Det var etter inngått kontrakt med arbeidsfellesskapet Implenia Stangeland, at Nye Veier tok initiativ ovenfor totalentreprenøren om å presentere forslag til fremtidsrettede småprosjekter for reduksjon av klimapåvirkningen. Totalentreprenøren kom opp med forslaget tilknyttet slamhåndteringen.
Gjennomførbart
– Dette er ett av mange positive bidrag som har oppstått i dialog mellom bestiller og leverandør, og tyder på at bransjesamarbeid er det som skal til for å finne de konkrete og gjennomførbare løsningene bærer frukter. Samtidig er vi veldig fornøye med stimuli som kommer fra politisk hold via departementets initiativ og tilskuddsordning, sier prosjektsjef Harald J. Solvik.
Maarten Lohne van der Eynden er fagansvarlig bærekraft i Nye Veier. Han synes prosjektet er interessant.
– Innovasjonsprosjektet i Lyngdal er helt i tråd med våre klima- og miljøambisjoner. Dersom dette prosjektet lykkes, kan man oppnå reduserte utslipp, redusere avfallsmengder kraftig og samtidig fjerne et betydelig antall lastebiltransporter med tunnelslam fra veiene. Dette har også trafikksikkerhets- og komfortgevinster for andre trafikanter, sier Maarten Lohne van der Eynden.
Totalentreprenør er godt i gang med å foredle slam fra Kålås- og Rossåstunnelene.
Foredler slammet til nyttig tørrstoff
Implenia Stangeland prøver ut to ulike teknologier (filterpresse og vakuumbånd) for foredling av slammet. Det skjer i tre tørrstoffanlegg utplassert i hele prosjektets lengde. Dagens tunnelslam hentes av sugebiler og leveres til deponi.
– Ved å senke vanninnholdet i slammet, kan tørrstoffet benyttes som fyllmasse innenfor prosjektområdet. Vannet som presses ut, kan da også enklere renses for forurensning. I tillegg reguleres pH-verdien i tunnelvannet, slik at det ikke er skadelig å slippe ut i naturen, forklarer anleggsleder for tunnel, Adrian Morsund fra Implenia Stangeland.
Tørrstoff er det som blir igjen av faste partikler, etter at vann og olje er fjernet fra tunnelslammet.
– Til nå har vi produsert opp mot 400.000 liter med tørrstoff. Cirka 95 prosent av massene er i en tilstandsklasse som er mulig å gjenbruke i prosjektet. De resterende 5 prosentene blir levert på godkjent deponi for spesialavfall, sier Morsund.
Håper på fullstendig sirkulær økonomi
Målet på sikt er at renseprosessen gjør at 100 prosent av tunnelslammet kan foredles til gjenbrukbart tørrstoff, forklarer Adrian Morsund. Det vil være sirkulær økonomi i praksis (totalt gjenbruk uten avfall).
– Vi ser allerede at effekten er veldig god, selv om det fortsatt er tidlig i pilotprosjektet. Både byggherrer og entreprenører i tunnelbransjen generelt vil kunne ha effekt av resultatene, dersom det viser seg at pressing av slam til tørrstoff gir gevinster, sier anleggslederen for tunnel.
Vanligvis må tunnelslam fraktes til godkjente mottak, ofte over store avstander. Dette gir i tillegg ikke ubetydelig CO2-utslipp fra transporten.
– Med en reduksjon av vanninnholdet minsker transportbehovet, og dermed også CO2-utslippene, tilføyer prosjektleder for E39 Lyngdal øst-Lyngdal vest, Adler Enoksen, fra Implenia Stangeland.
FAKTA, E39 Lyngdal øst- Lyngdal vest
9,7 kilometer firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t fra Herdal til Røyskår i Lyngdal kommune, Agder.
To toløpstunneler. Kålåstunnelen 2700 meter og Rossåstunnelen 3400 meter.
Veibygging startet i oktober 2021, og ferdig i 2025.
Hovedbruene er Kvelland bru (300 meter) og Hårikstad bru (100 meter). I tillegg skal det bygges flere mindre bruer: Tømmervik bru, Møllevei bru og Raunesteinslibrua. Nye Grøvan bru er også del av prosjektet.
Herdalskrysset og Røyskårskrysset: Disse plankryssene kobler nåværende E39 til ny vei. Her kommer gang- og sykkelvei langs tilførselsveier. De blir viktige knutepunkter for kollektivtransport, med pendlerparkering- og lademuligheter.
