Prosjektet LeakNor, som ledes av Oslo kommune, VAV, nådde opp i fjorårets utlysning av Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, og har fått innvilget 7 millioner kroner fra Forskningsrådet. 20 partnere er nå med i prosjektet, – hvorav halvparten er kommuner.
Av Odd Borgestrand
– Alle formelle avtaler med partnerne er nå signert og prosjektet skal starte opp innen 1.oktober. Oppstartsmøtet var opprinnelig berammet til april, men korona-situasjonen gjorde at dette ble utsatt, men møtet vil bli avholdt før sommerferien, sier administrativ leder i prosjektet, Lars Wermskog.
Prosjekt over 4 år
Prosjektet har varighet 4 år. Oslo VAV startet allerede i 2017 programmet «Plan for lekkasjereduksjon» og dette dannet grunnlaget for søknaden om forskningsmidler for å utvide prosjektet til et nasjonalt prosjekt.
– Dette skal munne ut i praktiske løsninger for å redusere lekkasjeandelen. Det er viktig at vi får utvidet verktøykassa for å analyse, vurdere og beslutte hvilke ledninger som skal skiftes ut i ledningsnettet. Selv om intensjonsavtalene nå er signert med de 20 aktørene som er med i prosjektet skal ikke dette være en lukket gruppe. Vi ønsker fortsatt gode diskusjonspartnere som kan bidra med praktiske og innovative løsninger for å få ned lekkasjeprosenten i det norske vannledningsnettet, sier Wermskog videre.
Bredt sammensatt gruppe
Det har vært stor interesse for å delta i prosjektet. Foruten Oslo VAV, deltar Trondheim, Bergen, Bærum, Asker og Bømlo kommune, samt Vestfold Vann IKS, som offentlige partnere. Fra forskningsmiljøene deltar SINTEF, NMBU, Norce og Norsar, og fra næringslivet deltar IDEA, Powel, Pipelife, Imisu, Leica, ASN, Equanostic og Envidan. Norsk Vann vil også være en aktiv partner i prosjektet og nettverket. På sikt vil Nasjonalt senter for vanninfrastruktur på Ås kobles på. Det kan eksempelvis være aktuelt å kjøre en eller flere piloter der for lekkasjesøk. Rørinspeksjon Norge er med som partner for å vurdere teknologier som testes ut.
– Det pågår ulike FoUI-aktiviteter for å få ned lekkasjenivået i Norge, både hos partnerne som deltar i LeakNor og andre. Et viktig mål er å få til en god synergi med pågående aktiviteter. Det vil også være aktuelt å koble nye initiativ til nettverket, bekrefter Lars Wermskog.
RIN blir med
Leder i Rørinspeksjon Norge, Reidar Kveine, applauderer Forskningsrådets tildeling på 7 millioner kroner til prosjektet.
– Lekkasjene i det norske ledningsnettet må ned, og RINs lekkasjegruppe vil selvsagt være med å teste ut metoder når prosjektet kommer over i den praktiske fasen, sier han.
Stian Bruaset har tatt doktorgrad innen drikkevann og leder i dag hele tre forskningsprosjekter med samme tema. I en artikkel i Forskningsrådet forteller Bruaset at en offentlig finansiert ph.d. ga ham mulighet til å løfte karrieren.
– Det gir respekt og anerkjennelse i bransjen å ha kommet gjennom nåløyet og ordet sprer seg. Det har løftet mine muligheter masse etterpå, folk tar kontakt for å få meg med på andre prosjekter. Det vellykkede karriereveivalget har egentlig vært veldig tilfeldig, forteller han, men har hatt mye å gjøre med menneskene han har truffet underveis.
Viktig å tørre
Å pushe bransjen framover, sørge for innovasjon og utvikling, ta steget og tørre å få til noe nytt. Det er noen av Bruasets motivasjonsfaktorer. Han er nå prosjektleder for både LeakNor, B for VA Nett og Digital Water City Norway.
– Treffer du på behovet er det lettere å slå gjennom og få med partnere. Innovasjonsprosjektet LeakNor – Lekkasjereduksjon i Norges drikkevannsnett – har sin opprinnelse i lekkasjer i det norske drikkevannsnettet. Det er et stort problem og har vært en diskusjon i lengre tid i bransjen. Det finnes mange løsninger, men de er ikke nødvendigvis gode nok og må testes.
Ideen og prosjektet viste seg å være så spennende at stadig flere partnere både i det offentlige og det private ønsker å bidra. Nå teller LeakNor hele tyve partnere, elleve av dem er kommuner. Oslo kommune eier prosjektet. Det handler om å bringe de rette folka sammen, dele kompetanse og erfaring, lære av hverandre, mener Bruaset.
Se muligheter
– Vi må gå sammen om vi skal ha mulighet til å finne bærekraftige løsninger på så store samfunnsutfordringer. Forskning er dyrt, enkeltkommuner kan ikke betale SINTEF for å hjelpe dem. Jeg snur på det og sier til kommunene: Dere kan jobbe med dette problemet alene, eller bli med på dette prosjektet og få «sponset» forskningen. Dere gjør uansett det samme dere gjør til vanlig, sier Bruaset i intervjuet med Forskningsrådet.
– Når bransjen selv ikke har store summer å bruke på FoU, men behovet er stort, er Forskningsrådets virkemidler en god vei å gå, mener Bruaset.
– De fleste kommuner jobber på en eller annen måte for å redusere vanntapet, eller for å hindre at det øker. Her har vi muligheten til å få til et godt samspill mellom aktørene i vannbransjen der nye løsninger utvikles og testes og der erfaringer deles, konkluderer Bruaset og Wermskog.
