RIF oppfordrer Stortinget til å ta grep for bedre prioritering og økt forutsigbarhet for bygg og anleggsbransjen i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen blant annet pengebruken for å kompensere for den prisveksten i etater og kommuner, som har rammet viktig fremdrift i nødvendige infrastrukturprosjekter.
– Dette er et viktig grep, og vi håper og forventet at disse midlene nå blir brukt riktig. Men med 56 nye milliarder kroner fra oljefondet, burde regjeringen også funnet rom for å fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften og sikret mer forutsigbarhet og fremdrift i samfunnskritiske infrastrukturinvesteringer, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Etterlyser større satsning på oppgradering av veinettet
RIF anerkjenner økt innsats for å håndtere vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet, men mener det fortsatt er behov for større budsjetter for oppgradering av veinettet.
– Det er positivt at regjeringen jekker opp innsatsen for å tette det enorme etterslepet på riksveinettet. Det er på overtid, og for å være ærlig, det er ikke mer enn vi forventer. Etter en økning på knapt 400 millioner kroner i vedlikeholdsbudsjettet i inneværende budsjett, er det ganske enkelt ikke til å unngå. Vi står fortsatt med et gigantisk hull til nødvendig vedlikehold og oppgradering av landets veier. Det er et behov for å prioritere dette høyere, sier Skudal Hansteen.
Kompetanseskatten – En kalddusj for bedriftene
Den ekstra arbeidsgiveravgiften er en enorm belastning for bedriftene, mener RIF, som har beregnet at økningen i arbeidsgiveravgiften vil føre til merkostnader for planlegging og prosjektering på over 100 millioner kroner. Dette kan forsinke, nedskalere og utsette prosjekter.
– Regjeringen lovet at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig, men i RNB er det ingen signaler om at den vil bli fjernet. Det eneste som skjer er at regjeringen kompenserer de statlige virksomhetene for denne ekstraavgiften. Når staten selv kompenserer for denne ekstra avgiften, men lar næringslivet ta hele belastningen, sender det et veldig dårlig signal. Dette er en kalddusj for bedriftene, sier Skudal Hansteen.
Finanspolitikkutvalget har uttalt at de mener den ekstra arbeidsgiveravgiften kan bidra til lavere sysselsetting, redusert tilbud og høyere priser.
– Den ekstra kompetanseavgiften legger press på bedrifter til enten å redusere bemanningen eller overføre kostnaden til kundene, noe som vil forverre prisøkningen. I RNB hadde regjeringen en god mulighet til å holde løftet om at avgiften var midlertidig. Nå håper vi Stortinget gir et klart signal om at avgiften må fjernes, helst i neste statsbudsjett, slik at vi slipper å leve i uvisse, sier Skudal Hansteen.
Revidert nasjonalbudsjett må levere forutsigbarhet
RIF etterlyser mer forutsigbarhet fra det reviderte nasjonalbudsjettet. Bygg, anlegg og eiendomsnæringens verdiskaping er avgjørende, og sektoren sysselsetter mer enn 200.000 mennesker over hele landet.
– God planlegging er avgjørende for å sikre raskere fremdrift, realisere besparelser og for å nå klimamålene. Stykkvis og delt planlegging fører til unødvendige stopp, fordyrer prosjektene og begrenser mulighetene for å bevare verdifull natur, kutte utslipp og redusere kostnader, sier Skudal Hansteen.