Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg 1,4 prosent fra februar til mars. På landsbasis økte prisene med 1,5 prosent.
– Det er normalt at prisene stiger i mars, men økningen i år var større enn ventet og godt over snittet for mars de ti siste årene. Det viser at det fortsatt oppnås høye priser på boligene som omsettes. Vi hadde sett for oss at renteøkningene og de høye levekostnadene skulle begynne å bite, men lettelser i utlånsforskriften synes å ha løftet etterspørselen, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS.
- I snitt har prisene i Oslo steget med 0,7 prosent i mars de ti siste årene.
- De tolv siste månedene har prisene i Oslo økt 0,8 prosent.
- På landsbasis er prisene opp 0,5 prosent de tolv siste månedene.
- Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 79 012 kroner i Oslo-området i mars, og
67 853 kroner på landsbasis.
– markedet fungerer godt
Det ble omsatt færre OBOS-boliger i mars i år enn i mars 2021 og i 2022, men det var år med unormalt mange salg. Omsetningen nå er tilbake på nivå med mars i årene før pandemien. Monsvold mener at tallene for bruk av forkjøpsretten og omsetningstiden tyder på at markedet fungerer godt. Andelen som brukte forkjøpsretten, har økt og var på 31 prosent i mars mot 28,7 prosent i februar i år.
OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.
Venter flat prisutvikling
Monsvold tror de varslede renteøkningene vil føre til at boligprisveksten dempes utover året.
– Vi antar at økte utlånsrenter og fortsatt høye levekostnader vil dempe prisveksten og at prisene vil flate ut de neste månedene. I høst antas prisene å falle noe nominelt, slik de pleier å gjøre. Vi anslår at prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis. Lav boligbygging, spesielt i Oslo, høyere lønnsvekst, stor grad av jobbtrygghet og økt folketilvekst utgjør en motvekt til rentehevingene. Det samme gjør lempingene i kravene til betjeningsevne i utlånsforskriften. I Oslo tror vi på rundt tre prosent prisfall. Renteøkningen slår hardere i hovedstaden på grunn av høye boligpriser og høy gjeld, sier Mosvold videre.
Bildet: Sissel Monsvold, sjeføkonom i OBOS. Foto: OBOS
Bygges for lite
– Den lave boligbyggingen vil være med på å trekke opp prisene, ikke minst når renten settes ned igjen. Det skjer trolig i løpet av 2024. Det er svært uheldig for de som ønsker å komme inn på boligmarkedet framover at boligbyggingen avtar så kraftig som den gjør nå. Rekordlavt antall regulerte boliger, lavt nyboligsalg, høye byggekostnader og dyrere boliglån kan føre til boligtørke i hovedstaden om ett til to år. De to første månedene i år ble det lagt ut kun 22 nye boliger totalt til salgs i Oslo, mot normalt 2–300 leiligheter, viser tall fra Samfunnsøkonomisk analyse/Econ Nye Boliger. Når det legges ut så få boliger, stopper også byggingen.
Hans Anders Skjølberg, administrerende direktør i OBOS Eiendomsmeglere, sier det ikke var uventet at prisene ville gå noe opp, men at 1,4 prosent oppgang i Oslo var noe mer enn forventet.
– Vi har sett at tilbudssiden har økt og oppdragsinngangen har vært på 2022 nivå. Vi tror på høyere volum over påske og utflating av prisene. Markedet er velfungerende, men mer selektivt enn i starten av året.
